Skriftlig spørsmål fra May Britt Vihovde (V) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:642 (2002-2003)
Innlevert: 05.06.2003
Sendt: 06.06.2003
Besvart: 13.06.2003 av olje- og energiminister Einar Steensnæs

May Britt Vihovde (V)

Spørsmål

May Britt Vihovde (V): Kan olje- og energiministeren bidra til økt strømproduksjon gjennom et nytt aggregat i Svartisen kraftverk?

Begrunnelse

I Meløy finnes det største kraftanlegget nord for Dovre, med landets største aggregat på 350 MW og en produksjon på over 2 000 GWh i året. Svartisen kraftverk er klargjort for å sette inn en turbin til, men Statkraft finner det ikke bedriftsøkonomisk lønnsomt. Svartisen kraftverk rammes ikke av tørre perioder, som vi hadde i vinter, fordi det får tilsig fra breer. Det er totalt bygget 100 km med tunneler i tilknytning til verket og det inkluderer 50 bekkeinntak. Slik vi forstår det, er problemet at det må bygges overføringsledninger fra Korgen og sørover for eventuelt å utnytte en fordobling av produksjonen i Svartisen kraftverk. Statkraft kan tjene mer penger på å skru opp prisen enn å bygge ut eksisterende anlegg.
Regjeringen ønsker å legge til rette for tilgang av mer miljøvennlig energi. Flere steder kan opprusting av eksisterende vannkraftanlegg bidra til dette. I Svartisen kraftverk finnes slike muligheter, som Statkraft likevel ikke synes å ville benytte. Jeg håper det er noe Regjeringen kan bidra med for å påvirke beslutningen i slike saker.

Einar Steensnæs (KrF)

Svar

Einar Steensnæs: Det er riktig at Statkraft har muligheter til å sette inn et ekstra aggregat i Svartisen kraftverk, men et slikt aggregat vil ikke medføre at produsert energimengde i kraftverket øker. Et ekstra aggregat vil øke kraftverkets effektkapasitet, slik at energiproduksjonen i større grad kan konsentreres om de tidsperioder hvor etterspørselen er høyest. Statkraft har nylig gjennomført en studie av et ekstra aggregat i Svartisen, hvor det ble konkludert med at det i dag ikke er lønnsomt å gjennomføre dette. Statkraft opplyser at de vil ta opp igjen studien til neste år, og vurdere lønnsomheten og rammebetingelsene på nytt.
Lønnsomheten av denne typen investeringer vil blant annet avhenge av rammevilkårene. Det kan i denne forbindelse nevnes at Statnett de siste årene har foretatt endringer som blant annet kan styrke lønnsomheten av investeringer i økt effektkapasitet. Avregningsgrunnlaget og nivået for sentralnettstariffen for produksjon er blitt endret, og det er etablert et effektreservemarked hvor produsenter og større forbrukere får kompensert for å stille effektreserver til rådighet.
Lønnsomheten av kraftselskapenes investeringer påvirkes at skatteregler og konsesjonsregler. Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet foretar nå en samlet vurdering av enkelte sider ved de konsesjonsbaserte ordningene og kraftskattesystemet. Det tas sikte på å komme tilbake til Stortinget med en samlet redegjørelse til høsten.
Overføringskapasiteten sørover fra Nordland er begrenset av den samlede kapasiteten på to ledninger gjennom Namdalen, og av kapasiteten på mellomriksforbindelsen fra Korgen og østover inn i Sverige. I fjor gjennomførte Statnett tiltak i eksisterende nett, som sammen med tiltak i Sverige gjorde det mulig å heve overføringskapasiteten med 33 pst. Ifølge Statnett har dette resultert i at det i dag, bare unntaksvis er overføringsbegrensninger i nettet, og da i hovedsak knyttet til nødvendig vedlikeholdsarbeid. Overføringskapasiteten synes derfor ikke nå å ha avgjørende betydning for lønnsomheten av et ekstra aggregat i Svartisen kraftverk.
Omfanget og varighet av overføringsbegrensninger i framtiden vil avhenge av en rekke andre forhold, for eksempel hvordan forbruket utvikler seg, og mengde og lokalisering av ny kraftproduksjon. I samsvar med Statnetts formålsparagraf, vurderer foretaket fortløpende ulike tiltak for å styrke overføringskapasiteten i sentralnettet. I dette inngår også vurderinger av hvordan kapasiteten i nettet mellom Nordland og Trøndelag/Møre kan økes ytterligere. Et alternativ til å bygge nye ledninger, som Statnett vurderer, er å oppgradere eksisterende ledninger. Dette er imidlertid kostbare tiltak og det er derfor nødvendig med grundige vurderinger av samfunnsøkonomien i slike prosjekt.