Skriftlig spørsmål fra Siri Hall Arnøy (SV) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:649 (2002-2003)
Innlevert: 06.06.2003
Sendt: 10.06.2003
Besvart: 17.06.2003 av barne- og familieminister Laila Dåvøy

Siri Hall Arnøy (SV)

Spørsmål

Siri Hall Arnøy (SV): Ved en lovendring som trådte i kraft 1. januar 2002, ble det åpnet for at registrerte partnere skal ha adgang til stebarnsadopsjon på lik linje med den adgang heterofile allerede hadde. Et viktig mål med endringen var å sikre retten til to foreldre for barn som vokser opp i en familie med to mødre og uten noen kjent far ved at både biologisk mor og sammor kan bli juridiske foreldre til barnet.
Fungerer nå ordningen i tråd med denne intensjonen?

Begrunnelse

Et viktig siktemål ved stebarnsadopsjon er å sikre et barns rettigheter i forhold til de som barnet faktisk opplever som sine foreldre. Dette kan for barnet bli viktig i en rekke sammenhenger, eksempelvis i forhold til et eventuelt samlivsbrudd, i forhold til spørsmål om omsorg dersom den biologiske forelderen dør, eller i forhold til arverett etter den av foreldrene som ikke er biologisk forelder.
I enkelte tilfeller vil et barn ikke ha noen kjent biologisk far, og det vil være mor og hennes partner/samboer/ektefelle som har ansvaret for barnet fra det er født. I disse sakene er kanskje stebarnsadopsjon særlig aktuelt.
Pressemeldingen som departementet sendte ut i anledning de nye retningslinjene som kom etter lovendringen fra 1. januar 2002, stadfester at søknader om stebarnsadopsjon i ekteskap og registrert partnerskap skal behandles på samme måte. Samtidig ser vi at ingen registrerte partnere hittil har fått innvilget sin søknad. Dette gjør det naturlig å spørre om lovendringen fungerer i tråd med intensjonen, og eventuelt i neste omgang om en endring i lov eller retningslinjer er påkrevet.

Laila Dåvøy (KrF)

Svar

Laila Dåvøy: Endringen i adopsjonsloven som gav adgang til stebarnsadopsjon for personer i registrert partnerskap, trådte i kraft 1. januar 2002. Av forarbeidene til loven følger at formålet var å gi også de barn som bor sammen med en av sine foreldre og dennes registrerte partner i en stabil familierelasjon, den juridiske sikkerheten en stebarnsadopsjon innebærer.

Da Stortinget vedtok lovendringen, ble det forutsatt at adopsjonslovens generelle regler om stebarnsadopsjon ikke skulle påvirkes av forslaget. Det ble videre forutsatt at de samme strenge kriteriene gjelder ved stebarnsadopsjon i registrert partnerskap som i ekteskap. Dette innebærer at hensynet til hva som gagner barnet, jf. adopsjonsloven § 2, fortsatt vil være det grunnleggende prinsipp i vurderingen av om en adopsjon bør gjennomføres eller ikke. Som det ble synliggjort i forarbeidene til lovendringen, vil det alltid være svært viktig at adopsjonsmyndigheten foretar en grundig og konkret behandling av hver søknad. Partene må også gis anledning til å tenke nøye igjennom virkningene av en adopsjon og spørsmålet om adopsjonen vil være til barnets beste.

Retningslinjene om saksbehandling ved innenlands- og utenlandsadopsjon og særlig om skjønnsutøvelse ved innenlandsadopsjon forelå i desember 2002. Retningslinjene innebærer presisering og tydeliggjøring av gjeldende system for behandling av adopsjonssaker. De beskriver reglene ved de ulike trinn i en adopsjonssak, og gir en samlet oversikt over saksbehandlingen ved innenlands- og utenlandsadopsjon. Retningslinjene inneholder i tillegg regler for skjønnsutøvelse ved innenlandsadopsjon, herunder stebarnsadopsjon.

Av retningslinjene fremgår at Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen skal henvende seg til kommunen for å få bistand til å opplyse adopsjonssaken før avgjørelse treffes. Dette gjelder også ved søknad om stebarnsadopsjon, herunder stebarnsadopsjon i registrert partnerskap. Også på dette punktet stadfester retningslinjene gjeldende praksis.

Et alminnelig utgangspunkt er at det er til barnets beste å ha to foreldre; en mor og en far. Ifølge retningslinjene skal derfor farskap, så langt råd er, være fastsatt før adopsjon kan foretas. Verserer det sak om farskap til barnet, skal bevilling ikke gis før farskapssaken er endelig avsluttet, slik at begge foreldrenes syn på adopsjonssøknaden kan innhentes. En sak om farskap er avsluttet når den oppgitte far har erkjent farskapet, vedtatt forelegg etter bestemmelsene i barneloven eller farskapet er fastsatt ved rettskraftig dom. Likeså vil en farskapssak være avsluttet når den eller de oppgitte menn er frifunnet ved dom eller saken er henlagt med endelig virkning.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det i de siste årene har antall stebarnsadopsjoner her i landet ligget på mellom 150 til 200 adopsjoner i året. Når det gjelder antallet saker som gjelder stebarnsadopsjon i registrert partnerskap opplyser Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen (BUFA) at de pr. i dag har 10 saker til behandling. Klagesakene departementet sendte tilbake til BUFA ved årsskiftet for fornyet og fullstendig behandling etter de nye retningslinjene, er da medregnet. BUFA opplyser videre at de foreløpig har truffet vedtak i en av sakene. I de øvrige sakene avventes kommunens utredning. Departementet har ingen klagesaker til behandling som gjelder søknad om stebarnsadopsjon i registrert partnerskap.

Som det fremgår ovenfor innebærer retningslinjer og vanlig praksis at kommunen bistår i å få saken så godt opplyst som mulig. Dette kan føre til at det går noe tid før endelig avgjørelse i en sak treffes.

Jeg kan etter dette ikke se at det på nåværende tidspunkt foreligger opplysninger som tilsier at bestemmelsene som har åpnet adgang til stebarnsadopsjon i registrert partnerskap ikke fungerer etter formålet. Jeg er av den oppfatning at de nye retningslinjene gir et godt grunnlag for å behandle søknader om stebarnsadopsjon. Siden departementet har det overordnede ansvaret på adopsjonsfeltet, vil imidlertid departementet naturlig følge utviklingen også når det gjelder behandlingen av disse sakene. Dette gjelder både saksbehandlingstid, samt behovet for eventuelle ytterligere presiseringer i regelverket.