Skriftlig spørsmål fra Lena Jensen (SV) til utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:650 (2002-2003)
Innlevert: 10.06.2003
Sendt: 10.06.2003
Besvart: 13.06.2003 av utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet

Lena Jensen (SV)

Spørsmål

Lena Jensen (SV): Hva vil statsråden gjøre for at norske elever som tar et folkehøyskoleår i et annet nordisk land, skal få de samsvarende tilleggspoengene som norske elever ved norske folkehøyskoler får i dag?

Begrunnelse

I Norge gir et år på folkehøyskole 3 tilleggspoeng ved opptak til høyere utdanning, forutsatt at man har et vitnemål som dokumenter et fremmøte på minst 90 pst. Dette er såfremt man går på en folkehøyskole i Norge. Velger man å gå på en folkehøyskole i noen av de andre nordiske land får man ikke disse ekstra poengene. Unntaket er dersom man går på Nordiska folkhögskolan i Kungälv.
Jeg er blitt kontaktet av en norsk elev som har kommet inn ved Den Skandinaviske Designhøjskole i Randers i Danmark, og som har fått beskjed fra Utdannings- og forskningsdepartementet at opphold ved folkehøyskoler i andre nordiske land, med unntak av Kungälv, ikke gir grunnlag for tilleggspoeng.
Det oppleves svært urimelig for elever som ønsker å ta ett år på folkehøyskole i et annet nordisk land at de ikke får den samme uttellingen som elever ved norske folkehøyskoler får. Resultatet kan fort bli at et folkehøyskoleår i et annet nordisk land blir betraktet som mindre lønnsomt for de som ønsker å satse på høyere utdanning.
Nordisk Råd har i flere år arbeidet for at barn og unge kan få muligheten til å studere og oppholde seg i andre nordiske land, bl.a. gjennom Norplus-ordningen, og gjennom Nordisk Folkehøyskolestipend. Det gir et dårlig signal til ungdom at opphold ved folkehøyskoler i andre land enn Norge ikke gir poeng som kan brukes ved opptak til høyere utdanning.

Kristin Clemet (H)

Svar

Kristin Clemet: Ordningen med at gjennomført folkehøyskoleår gir 3 konkurransepoeng ved opptak til høyere utdanning grunner seg på et stortingsvedtak fra 14. januar 1997 i forbindelse med behandling av St.meld. nr. 51 (1995-96) Om folkehøgskolen og utdanningssamfunnet.
"Med verknad frå og med skoleåret 1997/98 skal elevar som gjennomfører eit folkehøgskoleår på 33 veker, få utteljing i form av tre konkurransepoeng ved opptak til høgre utdanning i tillegg til alderspoeng, under føresetnad av skoledokumentasjon og registrert elevframmøte på 90 pst.", jf. Innst. S. nr. 91 (1996-97).
Stortingsvedtaket ble ved gjennomføringen tolket slik at det gjaldt norske folkehøyskoler. De norske folkehøyskolene var etter stortingsbehandlingen gjennom en omfattende dokumentasjonsprosess, som grunnlag for at vedtaket kunne praktiseres i forhold til opptak ved universiteter og høyskoler fra og med skoleåret 1997/98. Nordiska folkhögskolan i Kungälv ble med i ordningen og gjennomførte skoledokumentasjonen på linje med de norske skolene. Den er et nordisk fellestiltak som får tilskudd over Kapittel 253 Folkehøgskolar i statsbudsjettet og står under tilsyn av Utdannings- og forskningsdepartementet.
En så det praktisk vanskelig å gjennomføre en lignende dokumentasjonsvurdering av folkehøyskoler utenom Norge som ikke ligger under departementets tilskuddsordning, forvaltning og tilsyn.
De spørsmål som har kommet til departementet fra enkeltelever om å la ordningen gjelde for gjennomført skoleår ved svenske og danske folkehøyskoler er blitt avslått ut fra den prinsipielle begrunnelsen som er gitt ovenfor.
Departementet ser ingen grunn til å endre tolkningen av stortingsvedtaket fra januar 1997 og den praksis som er etablert på dette området.