Skriftlig spørsmål fra Sylvia Brustad (A) til landbruksministeren

Dokument nr. 15:654 (2002-2003)
Innlevert: 10.06.2003
Sendt: 11.06.2003
Rette vedkommende: Helseministeren
Besvart: 18.06.2003 av helseminister Dagfinn Høybråten

Sylvia Brustad (A)

Spørsmål

Sylvia Brustad (A): Det har kommet ulike råd fra næringsmiddeltilsynene i Mjøs-regionen om det er farlig/ufarlig å spise ørreten fra Mjøsa, etter at det i vinter ble påvist bromerte flammehemmere i denne ørreten.
Kan statsråden avklare dette, slik at folk kan føle seg trygge på at ørreten fra Mjøsa er ufarlig å spise?

Begrunnelse

I vinter ble det er påvist bromerte flammehemmere (BFH) i ørreten fra Mjøsa. Tiltak ble igangsatt og på et informasjonsmøte med representanter fra næringsmiddeltilsynene fra både Lillehammer og Hamar nylig kom det fram ulike råd til befolkningen om det var trygt å spise denne fisken. Mattilsynet fra Lillehammer kunne under møtet opplyse at mjøsfisken nå trygt kan spises, mens mattilsynet fra Hamar ikke er like sikker på det.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Spørsmålet er overført fra landbruksministeren.
Det er uheldig dersom to interkommunale næringsmiddeltilsyn i Mjøs-regionen gir ulike råd om hvorvidt det er trygt å spise ørret fanget i Mjøsa. Dette kan bidra til å skape usikkerhet. Borgerne skal alltid kunne stole på de faglige rådene som næringsmiddeltilsynet gir.
Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) har i dag ansvaret for veiledning og samordning av KNT. Behovet for et mer enhetlig tilsyn er en årsak til at vi fra 1. januar 2004 etablerer det nye Mattilsynet. Jeg har forelagt spørsmålet for SNT, som har gitt meg konkret informasjon om saken.
Undersøkelser foretatt av Norsk institutt for vannforskning og Norsk institutt for luftforskning offentliggjort 20. mars 2003 viste høyt innhold av bromerte flammehemmere i storørret fra Mjøsa. De høye nivåene ble påvist i ørret på 8-10 kg. Det finnes begrenset kunnskap om hvilke effekter disse stoffene har for mennesker. Etter kontakt med eksperter i vitenskapskomiteen, ble de foreliggende dataene bearbeidet til en form som var egnet for en faglig risikovurdering. Resultatene forelå 5. juni 2003. De ble straks sendt eksperter i vitenskapskomiteen, som ble bedt om å vurdere hvilke effekter disse stoffene har for mennesker som spiser storørret fra Mjøsa. Risikovurderingen vil foreligge i nærmeste framtid.
Inntil svaret fra ekspertene foreligger, har SNT rådet folk til ikke å spise storørret fra Mjøsa. Jeg forutsetter at det samme faglige råd formidles av de kommunale næringsmiddeltilsynene.