Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:657 (2002-2003) Innlevert: 11.06.2003 Sendt: 11.06.2003 Besvart: 19.06.2003 av samferdselsminister Torild Skogsholm
Heidi Sørensen (SV): NSB har varslet at de vil legge ned nattogene om ikke myndighetene går inn med offentlig kjøp. Hvor mye vil utslippene av farlige klimagasser øke om alle nattogreisene erstattes av fly eller personbiltransport, og hvordan vil nedleggelse av nattoget som tiltak harmonere med Regjeringens målsetting fra St.meld. nr. 15 (2001-2002), om at samferdselspolitikken aktivt skal bidra til at klimagassutslippene reduseres?
Torild Skogsholm: Jeg er enig i at samferdselspolitikken aktivt skal bidra til en god miljø- og klimapolitikk. Derfor har Regjeringen målbevisst økt satsingen på å utvikle bedre kollektivtrafikk med over 700 mill. kr på årets budsjett, bl.a. til å øke bevilgningene til jernbanen både når det gjelder vedlikehold, investeringer og bedre rutetilbud med tog.Det har aldri blitt satset mer penger fra statens side på jernbanen enn i dag, med unntak av det ekstraordinære løftet ved byggingen av Gardermobanen. Staten bruker i år 6 mrd. kr over statsbudsjettet til jernbaneformål. Om lag 1,4 mrd. kr benyttes til å kjøpe persontogtrafikk fra NSB som ikke er lønnsom ut fra bedriftsøkonomiske kriterier. Dette gjøres fordi Regjeringen ser at det er gode samfunnsøkonomiske grunner for å satse på jernbane også på strekninger der det er bedriftsøkonomisk ulønnsomt, og fordi vi mener toget er viktig for en framtidsrettet miljøpolitikk.Når det gjelder de langdistansestrekningene som drives uten at staten betaler for det, mottok departementet 5. juni en skriftlig orientering fra styret i NSB om styrets vurdering av det videre grunnlaget for kommersiell drift av disse strekningene. Her går det fram at styret ber administrasjonen gå i dialog med staten for å undersøke om det er ønskelig å opprettholde trafikken gjennom å betale for den, for eksempel gjennom offentlig kjøp. Styrets flertall slutter seg til at de kommersielle nattogene på Dovre-, Bergens- og Sørlandsbanen legges ned med virkning senest fra januar 2004, dersom ikke staten bevilger tilstrekkelige midler til å opprettholde tilbudet. Jeg vil benytte den nærmeste tiden til å gå nøye gjennom styrets innspill om framtiden for langdistansestrekningene generelt og nattogene spesielt. Styret ønsker å opprettholde driften av nattogene i inneværende år. Både nattog på Nordlands- og Sørlandsbanen inngår for øvrig i Samferdselsdepartementets kjøpsavtale med NSB om persontogtransport, med kjøpsbeløp på henholdsvis 34 og 23 mill. kr i 2003. Spørsmålet om eventuelt utvidet statlig kjøp av nattog og de samfunnsøkonomiske og miljømessige vurderingene knyttet til dette, er noe Regjeringen vil komme tilbake til i forbindelse med statsbudsjettet for 2004.Departementet vil også vurdere muligheten for at andre togselskaper enn NSB kan ta over hele eller deler av trafikken på disse langdistansestrekningene. Flere selskaper har allerede signalisert interesse, og departementet vil invitere disse selskapene til snarlig dialog.Jeg vil samtidig understreke at grunnen til den situasjonen nattogdriften nå har kommet opp i, ikke er reduksjon i de statlige overføringene til jernbane, men inntektssvikt på grunn av at flere reisende velger andre transportformer enn nattog. Velvilje og omtanke for jernbanen er ikke nok. For at nattogene skal kunne drives godt i framtiden, må langdistansetogene framstå som attraktive nok til at flere enn i dag bruker dem. Her har også NSB selv et betydelig ansvar, og jeg er kjent med at selskapet nå er i ferd med å iverksette en rekke tiltak som skal gjøre togtilbudet mer attraktivt og enkelt for de reisende.