Skriftlig spørsmål fra Bendiks H. Arnesen (A) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:684 (2002-2003)
Innlevert: 17.06.2003
Sendt: 18.06.2003
Besvart: 24.06.2003 av nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen

Bendiks H. Arnesen (A)

Spørsmål

Bendiks H. Arnesen (A): Telenor Mobil kundeservice planlegger å flytte sin virksomhet fra Bardu til Finnsnes. Begrunnelsen for denne flyttingen er at dette vil gi en økonomisk besparelse. Fra flere hold trekkes denne besparelsen i tvil, og det hevdes at dette bare kan være en midlertidig flytting før hele virksomheten flyttes ut av landsdelen.
Vil statsråden bidra til at en endelig avgjørelse om flytting utsettes til det foreligger et regnestykke som eventuelt dokumenterer en besparelse?

Begrunnelse

Fra et enstemmig Troms fylkesting og fra flere andre hold uttrykkes det stor uro over de flytteplaner som Telenor har for sin avdeling i Bardu. Ifølge de opplysninger jeg sitter inne med skal dette endelig avgjøres av styret i Telenor Mobil 24. juni i år.
Telenor Mobil baserer hele sin eksistens på bruk av moderne kommunikasjon. En av hovedmulighetene ved moderne teknologi og moderne kommunikasjon er at en arbeidsplass i prinsippet kan ligge hvor som helst. Dette gir også bedrifter mulighet til å utnytte stabil og god arbeidskraft. Derfor er det uforståelig at det kan oppnås vesentlige besparelser ved en slik flytting.
Statsråden anmodes derfor om å medvirke til at den endelige avgjørelsen om flytting utsettes til det foreligger et regnestykke som eventuelt dokumenterer en besparelse.

Ansgar Gabrielsen (H)

Svar

Ansgar Gabrielsen: Jeg legger til grunn at bakgrunnen for spørsmålet er at Telenor Mobil AS planlegger å slå sammen sin kundeservicevirksomhet i Bardu med virksomheten i Finnsnes.
Nærings- og handelsdepartementet må respektere aksjelovens bestemmelser om hvilke selskapsorganer som skal treffe forretningsmessige avgjørelser. Beslutninger som lokalisering av enkeltavdelinger hører inn under avgjørelsesmyndigheten til selskapenes ledelse og styre.
Dersom staten som eier gjør forsøk på å instruere styret i et børsnotert selskap som Telenor om lokalisering av enkeltavdelinger, vil det svekke tilliten til selskapet. Telenors muligheter til å tiltrekke seg kapital, foreta investeringer og trygge og utvikle arbeidsplasser i Norge kan dermed bli redusert. En slik handlemåte er også egnet til å svekke tilliten øvrige selskaper der staten har eierinteresser, og til Norge som lokaliseringsland for bedrifter og arbeidsplasser.
Det er derfor ikke aktuelt for staten som eier å overprøve slike beslutninger, tatt på forretningsmessig grunnlag av selskapenes styre og administrasjon. Det beste bidraget myndighetene generelt kan gi i saker som dette er å legge til rette for en næringspolitikk som gjør det lønnsomt for bedriftene å opprettholde arbeidsplasser i alle deler av Norge.