Skriftlig spørsmål fra Tore Nordtun (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:685 (2002-2003)
Innlevert: 18.06.2003
Sendt: 18.06.2003
Besvart: 27.06.2003 av finansminister Per-Kristian Foss

Tore Nordtun (A)

Spørsmål

Tore Nordtun (A): I forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 325 (2000-2001) bad Stortinget Regjeringen fremme forslag om incentiver som kunne øke energigjenvinningen for industrien, bl.a. med refusjon av elavgift for kraft produsert ved energigjenvinningsanlegg i industrien.
Hvor langt er dette arbeidet nå kommet, hvor mange kWh produseres i anleggene, og hvilke føringer i avgiftsfastsettelsen er lagt?

Begrunnelse

Etter opplysninger fremkommet fra industrien, har Toll- og avgiftsdirektoratet i tilknytning til omlegging av det administrative ansvaret for forbruksavgifter for elektrisk kraft fremmet forslag som medfører at ordningen med refusjon av elavgift for kraft produsert ved energigjenvinningsanlegg i industrien, vil opphøre.
I St.prp. nr. 63 (2001-2002) under kapittel Energigjenvinning omtales eksempel på fritak:

"Fritak for forbruksavgift på elektrisk kraft (elavgift) for kraft produsert i energigjenvinningsanlegg. Fritaket innebærer at eiere av energigjenvinningsanlegg selger kraften de produserer direkte til avgiftspliktige sluttbrukere."

Per-Kristian Foss (H)

Svar

Per-Kristian Foss: På oppdrag fra Finansdepartementet har Toll- og avgiftsdirektoratet sendt på høring et forslag om å flytte ansvaret for oppkrevingen av elavgiften fra kraftleverandør til netteier. Forslaget ble sendt på høring 28. mars 2003 med høringsfrist 1. juli 2003.

Dagens avgiftsvedtak gir avgiftsfritak for kraft som er produsert på enkelte særskilte måter, herunder kraft produsert ved energigjenvinningsanlegg. Hvis avgiftsplikten flyttes fra kraftleverandør til netteier, vil det bare være kraft som leveres via nettet til forbrukere som blir avgiftspliktig. I høringen er det lagt til grunn at flere av dagens fritak for produksjon kan tas bort, uten at dette vil få realitetsbetydning, og at dette også vil gjelde fritaket for kraft produsert i energigjenvinningsanlegg. Dersom høringen likevel skulle vise at dette vil få realitetsbetydning, vil dette bli vurdert på nytt. Det er forutsatt at overføringen av ansvaret for avgiften ikke skal få realitetsbetydning for de som i dag er fritaksberettigede.

I dag produseres det i underkant av 200 millioner kWh kraft pr. år i energigjenvinningsanlegg i industrien. Det tilsvarer kraftforbruket til 10 000 boliger med et kraftforbruk på 20 000 kWh pr. år.

Av St.prp. nr. 63 (2001-2002) fremgår følgende:

"Regjeringen anser spillvarme fra industrien som en viktig energikilde, og energigjenvinning er et tiltak som hører innunder den miljøvennlige omleggingen av energiforsyningen. Stortinget har stilt seg bak målene for energiomleggingen som er:

- økt bruk av vannbåren varme basert på spillvarme, nye fornybare energikilder og varmepumper

- økt produksjon av vindkraft

- økt anvendelse av naturgass

- forbruksreduksjon.

Den helhetlige strategien for energiomleggingen er skissert i Energimeldingen, St.meld. nr. 29 (1998-99) og i Ot.prp. nr. 35 (2000-2001), i forbindelse med opprettelsen av Energifondet og Enova SF. Et vesentlig punkt i strategien er å benytte seg av markedsbaserte virkemidler. Det vil blant annet innebære og la ulike teknologier og tiltak konkurrere om midlene som er tilgjengelige i Energifondet. Enova SF er opprettet for å ivareta målene og utforme nødvendige virkemidler for omleggingen. Enovas kompetanse vil være å vurdere ulike tiltak og prosjekter opp mot hverandre, og å støtte de som mest effektivt bidrar til omleggingen. En robust og langsiktig omlegging avhenger av at Enova får anledning til å se alle tiltak under ett og styre mot de omleggingene som gir de beste resultatene."

Videre framgår det av St.prp. nr. 63 (2001-2002) at andre tiltak rettet mot energi gjenvinning i industrien må ses i sammenheng med den helhetlige strategien for energiomleggingen som Stortinget har stilt seg bak. Regjeringen mener derfor at det er opp til Enova å vurdere nye støttetiltak knyttet til energigjenvinning på lik linje med andre tiltak som hører innunder energiomleggingen.