Skriftlig spørsmål fra Per Sandberg (FrP) til statsministeren

Dokument nr. 15:686 (2002-2003)
Innlevert: 18.06.2003
Sendt: 19.06.2003
Rette vedkommende: Kommunal- og regionalministeren
Besvart: 26.06.2003 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Per Sandberg (FrP)

Spørsmål

Per Sandberg (FrP): Det har den siste tiden kommet en rekke innspill omhandlende kriminelle asylsøkere og utfordringer knyttet til disse. Alvorligheten i situasjonen og den fare slike personer representerer for folk flest all den tid man i hovedsak ikke kjenner asylsøkernes identitet; stiller jeg følgende spørsmål: Hva har Regjeringen foretatt seg for å bli kjent med problemet, og hvilke konkrete tiltak har Regjeringen derigjennom utarbeidet?

Begrunnelse

Det har i den siste tid versert historier i mediene hvor asylsøkere er mistenkt, eller funnet skyldig i tildels alvorlige kriminelle handlinger. Det er en kjensgjerning, og et alvorlig problem at asylsøkere som kommer til Norge i all hovedsak har kvittet seg med identitetspapirene. Dette gjør at kriminelle kan utnytte et naivt asylregelverk, og dermed bruke frie og åpne asylmottak som base for kriminelle handlinger.
I denne forbindelse har Fremskrittspartiet foreslått å intensivere kontrollen med asylsøkere, utvide bruken av lukkede mottak og ikke minst en umiddelbar utsending av asylsøkere som blir dømt for straffbare handlinger som gir 3 måneder ubetinget fengsel eller mer. Regjeringen er motstander av disse forslagene. Konsekvensen ser vi gjennom at tilliten til asylinstituttet forsvinner, skepsisen til asylsøkere generelt øker og ikke minst kriminelle handlinger utført av asylsøkere rapporteres stadig. Siden Regjeringen er motstander av Fremskrittspartiets forslag, er det interessant å se hvilken helhetlig plan den har for å løse problemene knyttet til kriminelle asylsøkere.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Spørsmålet er overført fra statsministeren.

Siden asyl- og flyktningpolitikken ligger innunder mitt ansvarsområde, har statsministeren bedt meg svare på representantens spørsmål. Regjeringen er svært opptatt av utfordringer knyttet til kriminalitet begått av asylsøkere, og til problematikk knyttet til identitet. Regjeringen arbeider på en rekke områder med disse spørsmålene, blant annet vil vi gjennom utlendingslovgivningen styrke mulighetene for utvisning av kriminelle utlendinger.

Meldingsrutiner

Jeg vil innledningsvis vise til at det er etablerte rutiner for at mottakene og politiet skal varsle Utlendingsdirektoratet om asylsøkere som begår kriminelle handlinger. Disse skal prioriteres i saksbehandlingen, fordi det er av største viktighet å få avklart om de har et oppholdsgrunnlag eller ikke. De som ikke har et oppholdsgrunnlag skal sendes ut av landet. Tall fra Utlendingsdirektoratet viser at det kommer relativt få slike varslinger. I 2002 kom det rundt 150, og pr. 1. juni 2003 var det kommet 73. Av en mottaksbefolkning på rundt 17 500 i 2002, er 150 et relativt lavt tall tatt i betraktning av at mottaksbefolkningen utgjør en middels stor by i Norge.

Adgang til søk i utlendingsregisteret

Som representanten Sandberg er kjent med, vedtok Stortinget nylig i samsvar med Regjeringens forslag endringer i utlendingsloven som vil gi politiet adgang til å bruke utlendingsregisteret i forbindelse med etterforskning av straffbare handlinger som kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder.

Skjerpede utvisningsregler

Asylsøkere som begår kriminelle handlinger i ventetiden, kan for øvrig utvises fra Norge hvis de blir dømt for forhold som har en nedre strafferamme på fengsel i mer enn 3 måneder.

Regjeringen sender i begynnelsen av juli d.å. på høring forslag om å senke den nedre strafferamme for utvisning av utlendinger som har arbeids- og oppholdstillatelse i Norge, til fengsel i 6 måneder eller mer. I dag er den nedre strafferammen på fengsel i ett år eller mer. Utvisning fra Norge vil normalt medføre innmelding i SIS med innreiseforbud i hele Schengen-området. Utlendinger som har, eller fyller vilkårene for bosettingstillatelse har et sterkere utvisningsvern. Regjeringen foreslår imidlertid også å senke den nedre strafferammen for denne gruppen. Også dette forslaget sendes på høring i begynnelsen av juli.

Anerkjennelse av utsendelsesvedtak fra andre Schengen-land

Stortinget har i juni d.å., i samsvar med Regjeringens forslag, vedtatt endringer i utlendingsloven som vil gjøre det mulig for Norge å anerkjenne et annet Schengen-lands avgjørelse om utsending av en utlending. Blant annet gis det adgang til å utvise en utlending når et annet Schengen-land har truffet vedtak om utvisning eller bortvisning av utlendingen på grunn av brudd på vedkommende lands utlendingslovgivning. Disse reglene vil kunne tre i kraft i løpet av sommeren.

Eurodac og ID-spørsmål

Regjeringen mener det viktigste arbeidet knyttet til identitetsproblematikk gjøres med å få internasjonale systemer på plass. Problematikken knyttet til identitet er internasjonal, og Regjeringen legger vekt på at Norge skal delta i de relevante internasjonale fora hvor vi kan utveksle erfaringer og drøfte tematikken med andre land som har de samme utfordringene. I midten av januar 2003 trådte endringer i utlendingsloven i kraft som knyttet Norge til Eurodac. Dette innebærer at Norge nå utveksler fingeravtrykk på blant annet asylsøkere og personer som påtreffes uten lovlig opphold med EU-landene og Island. Dette bidrar til at vi har fått økt mulighet til å følge bevegelsene en asylsøker i Norge har hatt, og også en økt mulighet til å finne ut av vedkommendes identitet. Regjeringen anser dette som et viktig instrument for å få avklart identiteten til asylsøkere som kommer uten papirer, eller som det er grunn til å anta opererer med falsk identitet.

Jeg vil for øvrig minne om at dersom det er skjellig grunn til å tro at en utlending oppgir falsk identitet, har politiet i henhold til utlendingsloven anledning til å fengsle vedkommende i påvente av identitetsfastsettelse dersom dette er nødvendig for å forhindre unndragelse og det ikke vurderes som tilstrekkelig med fengslingssurrogater, som meldeplikt og lignende. Politidirektoratet har nettopp utgitt en håndbok for politiets tjenestemenn og kvinner. Dette for å sikre en effektiv og riktig saksbehandling fra deres side, noe som igjen viser at man tar problematikken alvorlig.

Raskere behandling av asylsaker

Som representanten sikkert er kjent med, har Regjeringen hatt stort fokus på arbeidet med å forkorte saksbehandlingstiden på asylsøknadene. Et ledd i dette arbeidet har vært å dele gruppene inn i tre kategorier, basert på om søknadene antas å være grunnløse, godt begrunnede eller å være i behov av en grundigere vurdering. I den førstnevnte gruppen er det innført forenklede prosedyrer, for eksempel ved at de ikke fyller ut egenerklæring, og sakene skal gjennomgå rask behandling i Utlendingsdirektoratet. Personer fra denne gruppen plasseres i egne mottak med et enklere tilbud enn det som gis i de ordinære mottakene. Signaleffektene av dette, samt informasjonskampanjer i noen utvalgte land, har gjort at antall søkere fra denne gruppen er blitt betydelig redusert.

Mens representanten og Fremskrittspartiet legger opp til umiddelbar utsending av asylsøkere som blir dømt for straffbare handlinger som gir ubetinget fengsel i 3 måneder eller mer, arbeider Regjeringen for å få til rask utsending av alle som har fått avslag på sine søknader. Regjeringen anser dette som et viktig signal både for å motvirke misbruk av asylinstituttet og for å vise at det ikke skal lønne seg å komme til Norge for å bedrive kriminalitet mens man venter på henholdsvis asylsaksbehandling og/eller uttransportering.

Mottakssystemet

Som jeg viste til under punktet over, har Regjeringen lagt vekt på å etablere et differensiert mottakssystem. Regjeringen er imidlertid imot en utstrakt bruk av såkalt lukkede mottak. Det å søke asyl er i seg selv ikke en kriminell handling, men en rettighet som Norge har forpliktet seg til gjennom internasjonale avtaler. Langt de fleste asylsøkerne er lovlydige borgere, og beklager kanskje mer enn noen de tragiske hendelsene som har skjedd den senere tiden fordi det kan medføre at fremmedfrykten i befolkningen øker, noe som i sin tur gå utover dem.

Det er svært vanskelig å vite på forhånd hvem som har hatt eller har en kriminell løpebane, eller hvem som i Norge i en gitt situasjon vil kunne knyttes til straffbare forhold. Et slikt mottaksopplegg som Fremskrittspartiet skisserer ville kunne hemme integreringen av de personene som skal bli i Norge, og dessuten være svært kostnadskrevende. Dersom en person er kriminelt belastet og anses som farlig, er det politiet som i dag har myndighet til å holde vedkommende i forvaring i henhold til norsk lov.

Regjeringen har arbeidet med å få etablert noen såkalte ventetransitter med en høyere grad av sikkerhet enn det som gjelder på de ordinære mottakene. Det har likevel ikke vært snakk om lukkede mottak, som i praksis ville si internering. Det har så langt ikke vist seg mulig å få til slike etableringer fordi de aktuelle vertskommunene stiller seg negative til dette, og/eller fordi det ikke har vært økonomisk gjennomførbart. Det inntrykk som gis av at alle asylsøkere er kriminelle gjør det svært vanskelig å få etablert mottak i det hele tatt.

For Regjeringen er rask saksbehandling av asylsøknadene svært viktig, med påfølgende rask uttransportering for de som ikke får bli i landet. Jeg har bedt Utlendingsdirektoratet foreta en gjennomgang av sine melderutiner til mottakene knyttet til personer man kjenner til har vært eller er kriminelle. Så langt jeg kjenner til, er det imidlertid sjelden en person forteller om egne kriminelle handlinger i asylintervjuet.

Jeg vil for øvrig påpeke at Norge er forpliktet av både internasjonale konvensjoner og norsk lov til å motta og behandle de asylsøknader som fremmes her i landet. Det er også slik at personer som begår kriminelle handlinger kan ha behov for beskyttelse, og i slike tilfeller er Norge forpliktet til å gi beskyttelse.