Skriftlig spørsmål fra Rolf Terje Klungland (A) til justisministeren

Dokument nr. 15:702 (2002-2003)
Innlevert: 19.06.2003
Sendt: 20.06.2003
Besvart: 26.06.2003 av justisminister Odd Einar Dørum

Rolf Terje Klungland (A)

Spørsmål

Rolf Terje Klungland (A): Høsten 2002 ble Politireform 2000 satt ut i praksis i Agder politidistrikt. For den vestre delen av Vest-Agder oppleves det at polititjenesten er blitt dårligere enn den var før politireformen ble satt ut i livet.
Hvilken trygghet, og hvilken beredskap kan dette området forvente seg når politiet i Agder skal reduseres med ytterligere 50 stillinger?

Begrunnelse

Politireform 2000 skulle føre til et mer synlig og tilgjengelig politi, men det er registrert det motsatte - med et fraværende og usynlig politi. Lokalavisen refererer stadig om misfornøyde innbyggere som må vente lenger på politiet enn tidligere, og at politiet ikke kommer. Trygghetsfølelsen hos innbyggerne er blitt svekket, og tilliten til politiet er synkende.
Det er registrert at både innbyggere og politikerne i Mandal-området og Farsund-området også er misfornøyde. Det virker dramatisk at f.eks. politistasjonen i Mandal skal nedbygges vesentlig. Situasjonen oppfattes som at det skjer en nedbygging av politiberedskapen i hele Vest-Agder, noe som er bekymringsfullt.
Det er registrert at Politidirektoratet har fått utarbeidet en nasjonal bemanningsplan for politiet. Denne viser at Agder politidistrikt skal nedbemannes med ca. 50 stillinger fra dagens nivå.

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Politiet gjennomførte i 2002 første fase i Politireform 2000. Reformens første fase er avsluttet i samsvar med den tidsfrist som var gitt fra departementet. I inneværende år er naturlig nok politiet preget av reformen, som er den største omstillingsprosess i politi- og lensmannsetaten noensinne.

Hovedmålene med politireformen er:

- en politi- og lensmannsetat som mer effektivt og forebygger og bekjemper kriminaliteten

- en politi- og lensmannsetat som er mer tjenesteytende og publikumsorientert

- en politi- og lensmannsetat som arbeider mer kostnadseffektivt.

Ved årets utløp har samtlige politidistrikter gjennomført nødvendige organisatoriske og kompetansemessige tilpasninger og grunnlaget for den videre utvikling av politiet er derved lagt. I årene som kommer vil politidistriktene dermed ha fått frigjort mer ressurser som kan settes inn for å løse primæroppgavene.

Omstillingens mange elementer krever også kompetanseoppbygging nettopp for å sikre den gevinst som er forutsetningen i reformen. Dette har i perioder stilt krav om tydelig prioritering av politiressursene. Likevel er det mitt inntrykk at politiet i denne fasen faktisk har klart å opprettholde de viktigste funksjonene, nemlig de som berører borgerne direkte.

Det er også grunn til å peke på at en i forbindelse med reformen hittil har omdisponert ca. 1 260 stillinger, hvorav ca. 414 årsverk er godkjent som gevinst eller er under omdisponering til mer operativ og publikumsrettet tjeneste. Det foreligger i tillegg en styrking av den operative tjenesten på ytterligere 39 årsverk som følge av økt aktiv tjeneste.

Identifisering av gevinster er gjennomført i tråd med forutsetningene og eksemplene i St.meld. nr. 22 (2000-2001). Tidsperspektivet for realisering av gevinstene er 2002-2004.

Prosjektmålene for politireformens fase en er nådd. Dette må ikke forstås dit hen at reformens hovedmål derved er realisert fullt ut. Når distriktene følger opp sine egne beslutninger og ytterligere "trimmer" organisasjonen, vil en imidlertid ytterligere tilnærme seg hovedmålene.

Om tidsperspektivet for realisering av gevinster er det i St.meld. nr. 22 uttalt følgende: "Det må ikke skapes urealistiske forventninger om positive og synbare effekter av reformen "over natten". Gevinsten fra en organisasjonsreform som denne, vil det ta tid å realisere."

Politidirektoratet opplyser at Agder politidistrikt har gjennomført fase en av Politireformen. Politidistriktet har som en følge av dette gjennomført ressursutjevning mellom driftsenhetene og det er opprettet ny vaktsamarbeidsstruktur. Målet med endringene er nettopp å tilføre mest ressurser til regioner med flest politigjøremål. Som en viktig organisatorisk forutsetning for det videre arbeid har man også opprettet en felles samordningsenhet for de operative tjenesteoppdragene.

Departementet er ikke kjent med at det er fjernet noen tjenestemenn fra den vestre delen av Vest-Agder eller at det er gjort vesentlige endringer i den operative tjenesten i denne delen av politidistriktet. Når det gjelder realiseringen av gevinster i reformen, har politidistriktet analysert dette til å være 30,5 årsverk. Av disse er 20,5 realisert etter fase én. I fase to fortsetter reformarbeidet i politidistriktet blant annet for å vurdere samhandlingsmønstret mellom driftsenhetene. Distriktets ledelse vil da i samarbeid med Politidirektoratet se nærmere på hele strukturen i politidistriktet.

På bakgrunn av Stortingets ønske om en oversikt over den bemanningsplan som Regjeringen vil legge til grunn etter gjennomføringen av Politireform 2000, fikk Politidirektoratet i oppdrag å utarbeide en ny modell for ressursfordelingen mellom politidistriktene. Modellen med Politidirektoratets vurderinger, er oversendt Justisdepartementet. Departementet vil komme tilbake til saken, og bl.a. se den i sammenheng med politireformens bemanningsmessige effekter og forutsetninger. Dette vil skje i forbindelse med framleggelse av St.prp. nr. 1 for 2004.

Jeg er sikker på at politireformen med alle de muligheter som ligger i denne er et riktig og nødvendig tiltak for å gjøre politi- og lensmannsetaten i stand til å møte fremtidens utfordringer på en profesjonell og effektiv måte.