Skriftlig spørsmål fra Sigrun Eng (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:707 (2002-2003)
Innlevert: 20.06.2003
Sendt: 20.06.2003
Besvart: 27.06.2003 av helseminister Dagfinn Høybråten

Sigrun Eng (A)

Spørsmål

Sigrun Eng (A): Dette konkrete spørsmålet gjelder en person med Morbus Chron som har en fistel ut på buken, som komplikasjon til dette. Problemstillingen ser ut til å være relevant for mange kronikere som bruker forskjellig medisinsk utstyr.
Når en lege skriver ut blå resept for stomi og fistelbehandling, skal pasienten da betale egenandel på dette utstyret utover 400 kr pr. resept?

Begrunnelse

Denne personen er helt avhengig av å bruke Duoderm, ekstra tynn 15x15 cm. Dette har legen slått fast. Uten dette medisinske utstyret vil personen bli 100 pst. arbeidsudyktig, i stedet for å arbeide 100 pst. Nå har Apotek 1-kjeden begynt å ta tilleggsbetaling utover egenandelen for den enkelte blåresept på 35 kr pr. pakke. Forbruket til denne personen er minst 3 pakker i uka. Dette betyr selvsagt en stor økonomisk belastning.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Med hjemmel i folketrygdloven § 5-14 har departementet fastsatt forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler og spesielt medisinsk utstyr (blåreseptforskriften). Etter forskriften § 3 nr. 1 ytes det stønad til blant annet stomimateriell. Som for de fleste av folketrygdens stønadsordninger ved helsetjenester er formålet med blåreseptordningen at pasientene normalt ikke skal belastes med mer enn en fastsatt og forutsigbar egenandel, mens trygden dekker det overskytende. Forutsetningen for dette er at forhandlerne (apotek og bandasjistforretninger) ikke etter eget forgodtbefinnende kan fastsette høyere utsalgspriser enn de som ligger til grunn for trygdens refusjon.
For reseptpliktige legemidler fastsetter myndighetene maksimal utsalgspris med hjemmel i legemiddelloven. For medisinsk utstyr kan Rikstrygdeverket med hjemmel i blåreseptforskriften § 3 inngå avtaler med leverandører om levering av og priser på de ulike produktene. Når avtale er inngått, ytes det ikke stønad til annet utstyr/andre produkter av tilsvarende art, og trygdens stønad kan begrenses til et beløp som fastsettes av Rikstrygdeverket. Maksimal utsalgspris for legemidler fra apotek er således direkte lovregulert, mens det ikke finnes tilsvarende lovhjemmel for maksimalprisregulering av medisinsk utstyr og forbruksmateriell. Blåreseptforskriften regulerer i utgangspunktet bare trygdens stønad.
Gjennom avtaler mellom trygdekontorene og apotek/bandasjistforretninger om direkte oppgjør er forhandlerne likevel bundet til å følge de prisene Rikstrygdeverket har fastsatt med utgangspunkt i prisforhandlinger med produsenter og importører. Avtale om direkte oppgjør innebærer at stønaden utbetales direkte til forhandleren i stedet for til pasienten. Pasientens betalingsplikt blir da tilsvarende redusert, slik at vedkommende bare betaler egenandelen.
Det følger av det foregående at pasienter ikke kan avkreves høyere egenandel for stomimateriell på blå resept enn 400 kr pr. ekspedisjon.
Når det gjelder det konkrete tilfellet som er referert i spørsmålet har departementet mottatt en e-post fra Apokjeden AS, som beklager hendelsen. Ifølge e-posten var dette en enkeltstående misforståelse i ett apotek, med bakgrunn i at det aktuelle produktet også selges som handelsvare til kunder uten resept. I slike tilfeller benyttes en annen priskalkyle. Det understrekes at apotekene som er tilknyttet Apokjeden følger gjeldende regelverk med hensyn til refusjon og egenandeler.