Skriftlig spørsmål fra Øyvind Vaksdal (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:711 (2002-2003)
Innlevert: 20.06.2003
Sendt: 23.06.2003
Besvart: 30.06.2003 av olje- og energiminister Einar Steensnæs

Øyvind Vaksdal (FrP)

Spørsmål

Øyvind Vaksdal (FrP): Ved bygging av bolig i etablerte boområder kan utbyggere oppleve å få krav om å betale anleggsbidrag for å tilknyttes strømnettet, dersom det fordrer en utvidelse av eksisterende nett, og uavhengig av om det skjer innen utbygd infrastruktur, og hvor det betales vanlig nettleie i påfølgende år. Husbygger kan dog risikere å få krav om anleggsbidrag først etter at husbygging er igangsatt.
Mener statsrådens at dagens praksis passer med de i intensjoner og forutsetninger som ligger til grunn for ordningen med anleggsbidrag?

Begrunnelse

På et område i Bærums Verk har en husbygger fått et betydelig krav om anleggsbidrag ved tilkobling til strømnettet. Tomten ble kjøpt september 2001, avtale med ferdighusleverandør desember 2001, bestilling på boligstrøm ble sendt inn i november 2002, og byggearbeid startet februar 2003. De fire husbyggerne på området fikk i mai 2003 anslått at de skulle betale anleggsbidrag til 452 000 kr (113 000 kr pr. hus pluss avgang gravearbeid og fundamenteringer). Dette får de altså beskjed om ca. et halvt år etter at søknad om tilkobling ble sendt, og etter at byggingen av husene har tatt til. I etterkant får de et nytt tilbud fra den lokale nettleverandøren, hvor beløpet er redusert til 47 990 kr pr. boligenhet, men da fordelt på til sammen seks enheter. Til tross for et redusert krav om anleggsbidrag, opplever husbyggerne dette som en fortvilt situasjon.

Einar Steensnæs (KrF)

Svar

Einar Steensnæs: Reguleringen av nettvirksomheten er blant annet basert på at brukerne av nettet skal dekke kostnadene ved drift og utbygging av nettet, inkludert en rimelig avkastning på investert kapital gitt effektiv drift. Brukerne kan dekke kostnadene enten gjennom engangsbetalinger (anleggsbidrag, tilknytningsgebyr o.l.) eller gjennom den ordinære tariffen. Bruk av anleggsbidrag påvirker kun periodiseringen av nettselskapets inntekter, dvs. at de samlede innbetalingene fra kundene til nettselskapet over tid ikke påvirkes.

Nettselskapet kan benytte anleggsbidrag for å dekke anleggskostnadene ved nye nettilknytninger eller ved forsterkning av nettet til eksisterende kunder. Siden investeringen i ny overføringskapasitet er uavhengig av om tiltaket gjennomføres som følge av at nye kunder ønsker å koble seg til strømnettet eller som følge av at eksisterende kunder ber om økt overføringskapasitet, skiller ikke regelverket mellom dette.

Kostnadene som dekkes gjennom anleggsbidrag er kundespesifikke faste kostnader. Bruk av anleggsbidrag bidrar til en mer kostnadsriktig fordeling av de faste kostnadene i nettet, ved at den som er årsak til kostnadene også betaler. Dersom nettselskapet ikke benytter anleggsbidrag, vil kostnadene måtte dekkes inn gjennom økt inntektsramme og dermed høyere tariffer for alle selskapets kunder. Det vil si at også kunder som ikke har økt sitt uttak eller har nytte av investeringen, betaler en andel av kostnadene.

For nettanlegg som kunden er eneste bruker av (radial), kan nettselskapet kreve at kunden betaler inntil 100 prosent av kostnadene i anleggsbidrag. For nettanlegg som betjener flere kunder innenfor et avgrenset område (radielle fellesanlegg) kan en forholdsmessig andel av kostnadene inngå i anleggsbidraget. I maskete nett kan anleggsbidrag derimot kun benyttes i ekstraordinære tilfeller, blant annet fordi det er vanskelig fordele kostnadene mellom enkeltkunder i slike nettanlegg.

Regelverket for beregning av anleggsbidrag ble endret fra 1. januar 2002. Bakgrunnen var at en ønsket å likebehandle ulike energikilder. Tidligere skulle det ved fastsettelse av anleggsbidrag tas hensyn til den forventende økningen i levert energi som tilknytning av kunden bidro til. Dette førte til at kunder som benyttet alternative energikilder til oppvarming måtte betale et høyere anleggsbidrag enn kunder som benyttet elektrisitet til oppvarming. For å unngå slik forskjellsbehandling ble forskriften endret slik at bestemmelsen nå er nøytral i forhold til valg av energikilde til oppvarming. En konsekvens av denne endringen er at beløpet nettselskapene kan ta som anleggsbidrag har økt. Det vil si at kunden nå i større grad blir stilt overfor et anleggsbidrag som avspeiler de faktiske kostnadene vedkommende påfører nettet ved sin tilknytning.

Anleggsbidrag benyttes blant annet for å synliggjøre at tilknytningskostnadene varierer avhengig av lokalisering, for å oppnå en effektiv nettdimensjonering og en "rettferdig" fordeling av kostnadene, og for å gjøre det mulig å sammenligne kostnadene til forsterkning av nettet med kostnadene ved å installere alternative energikilder. Dette er viktige målsetninger som en ikke kan oppnå i samme grad uten bruk av anleggsbidrag.

Slik jeg ser det er anleggsbidrag en viktig del av en effektiv og kostnadsriktig tariffering av nettjenestene. Jeg vil også understreke at nettselskapet i henhold til forskrifter til energiloven, har plikt til å på forhånd informere kundene om innkreving av, og beregningsgrunnlag for, anleggsbidraget. Innenfor de rammer som forskriften gir, er det nettselskapenes ansvar å avgjøre i hvilken grad de skal benytte anleggsbidrag, den konkrete utformingen av anleggsbidraget og hvordan det skal faktureres. Kundene har imidlertid også selv et ansvar for å undersøke og orientere seg om regelverket som gjelder.