Skriftlig spørsmål fra Elsa Skarbøvik (KrF) til helseministeren

Dokument nr. 15:714 (2002-2003)
Innlevert: 20.06.2003
Sendt: 23.06.2003
Besvart: 27.06.2003 av helseminister Dagfinn Høybråten

Elsa Skarbøvik (KrF)

Spørsmål

Elsa Skarbøvik (KrF): Overvekt er et stort og økende samfunnsproblem. Det er også en hovedårsak til mange livsstilssykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdommer og visse typer kreft. Men det synes å være et mangelfullt behandlingstilbud for folk med klinisk overvekt. Jeg er kjent med at det arbeides med planer i Hof kommune for å sikre denne pasientgruppen.
Hva mener helseministeren må gjøres for å bedre tilbudet til denne pasientgruppen?

Begrunnelse

Sterkt overvektige klarer ikke å løse sine problemer uten hjelp. En tverrfaglig behandling under medisinsk kontroll er derfor nødvendig. Da trengs et spesialisert behandlingssenter med tilrettelegging for å tilbakeføre pasientene til aktiv funksjonsdyktighet. Da vil også større samfunnskostnader spares da det regnes i dag at overvektige beslaglegger 7 pst. av helsebudsjettet.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Jeg deler din bekymring for at vi også i Norge står overfor en utvikling der helseskadelig overvekt utgjør et stadig voksende helseproblem. Årsaksforholdene er komplekse, og selv om genetiske og hormonelle forhold kan ha betydning, er nok endret livsstil en hovedårsak til utviklingen. Etter min mening er det derfor nødvendig å bygge en bred strategi for å motvirke den utviklingen som vi nå ser. Det er behov for tiltak rettet mot det enkelte individ, inklusive oppmerksomhet på ansvaret hver av oss har for egen helse. Men det er enda større behov for mer allmenne tiltak, rettet mot hele befolkningen og mot særlig utsatte grupper - både i forhold til forebygging og for tidlig intervensjon. Med dette som utgangspunkt har jeg nylig nedsatt en intern arbeidsgruppe som skal gjennomgå dagens situasjon for denne pasientgruppen, samt fremme forslag til fremtidige tiltak. Jeg vil orientere Stortinget om status for dette arbeidet i forslaget til statsbudsjett for 2004.

Det har vært fremstilt som om det pr. i dag ikke finnes noen behandlingstilbud for denne pasientgruppen i Norge, men dette medfører ikke riktighet. For eksempel tilbyr flere av sykehusenes lærings- og mestringssentre kurs for å forebygge overvektsrelaterte sykdommer som for eksempel diabetes og hjertesykdom. Videre har Ullevål sykehus en poliklinikk (Preventiv kardiologi-poliklinikk) som tilbyr oppfølging av lege og ernæringsfysiolog for pasienter som lider av fedme.

I tillegg til kostholds- og ernæringsveiledning kan kirurgisk inngrep på selve fordøyelseskanalen være aktuelt for enkelte pasienter. Senter for medisinsk metodevurdering (SMM) har i en rapport fra februar 2002 vurdert metoden, og konkluderer med at denne kan anses som etablert metode med tilfredsstillende resultater. Det er imidlertid et meget radikalt inngrep med betydelig komplikasjonsrate, og bør derfor etter fagekspertisens anbefaling bare benyttes når kroppsmasseindeksen (BMI) er over 35-40, og etter at andre behandlingsalternativer er forsøkt. Denne type kirurgisk inngrep utføres per i dag kun ved Helse Førde HF (Helse Vest RHF). Ventelisten er lang, og jeg ser at det er behov for å øke den innenlandske kapasiteten. Departementet arbeider derfor for å bedre DRG-refusjonen for denne type operasjoner gjennom ISF-systemet. Det vil i så fall legge forholdene bedre til rette for at tilbudet også kan etableres ved (et begrenset antall) andre sykehus som har nødvendig ekspertise.

Jeg vil også vise til forslaget om ny ordning for utvidede pasientrettigheter som nå ligger til behandling i Stortinget, jf. Ot.prp. nr. 63 (2002-2003) om endringer i lov om pasientrettigheter. Forslaget går i hovedtrekk ut på at det innføres en ny rett til individuell behandlingsfrist for pasienter som er vurdert å ha rett til behandling. Dersom pasienten ikke får behandling fra den offentlige spesialisthelsetjenesten innen fastsatt frist, vil det regionale helseforetaket være pliktig til å finansiere dette privat eller i utlandet.

Etter det jeg har forstått er planene i Hof kommune et privat initiativ. Dersom initiativtaker tenker seg å etablere for eksempel en opptreningsinstitusjon, kreves godkjenning i henhold til gjeldende forskrift. Som kjent er det besluttet å overføre finansierings- og bestilleransvaret for tjenester i opptreningsinstitusjoner til de regionale helseforetakene i løpet av en fireårs periode. De regionale helseforetakene skal utarbeide avtaler i løpet av 2003. I denne sammenheng har de regionale helseforetakene mulighet til å vurdere om opptreningsinstitusjonene kan gi et relevant tilbud, eventuelt samarbeide med aktuelle opptreningsinstitusjoner, om utvikling av et slikt tilbud. Det er imidlertid opp til de regionale helseforetakene å vurdere hvordan nødvendig spesialisthelsetjeneste blir tilbudt denne pasientgruppen.