Skriftlig spørsmål fra Karita Bekkemellem (A) til utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:718 (2002-2003)
Innlevert: 23.06.2003
Sendt: 23.06.2003
Besvart: 01.07.2003 av utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet

Karita Bekkemellem (A)

Spørsmål

Karita Bekkemellem (A): Statsråden har tidligere uttrykt seg kritisk til samspillet mellom idrett og skole. Videre har statsråden uttrykt skepsis til at idretten har fri tilgang til skole. Mesteparten av idretten er frivillig og ideelt organisert, som har fokus på barnas beste.
Ser ikke statsråden hvilke positive sider dette kan ha for barn og unge?

Kristin Clemet (H)

Svar

Kristin Clemet: Både Stortinget og Regjeringen har ved flere anledninger uttrykt bekymring for manglende fysisk aktivitet blant barn og unge. I St.meld. nr. 14 (1999-2000) Idrettslivet i endring, som fikk bred tilslutning da den ble behandlet i Stortinget er visjonen "idrett og fysisk aktivitet for alle". Barn og ungdom er de fremste målgruppene. Idrettens nytteverdi er fra statens side særlig knyttet til helseperspektivet. Norsk idrett har definert helse som én av fire grunnverdier for sin virksomhet. Dette ser jeg som positivt.

I skolen er det først og fremst kroppsøvingsfaget som gir alle elevene muligheter for fysisk aktivitet og er derfor en svært viktig faktor for å fremme folkehelsen. Det er særlig viktig for de som har det svakeste utgangspunktet. Utvalget for kvalitet i grunnutdanningen (Kvalitetsutvalget) la fram sin innstilling 5. juni d.å. Utvalget foreslår at det legges til rette for en periode med variert fysisk aktivitet midt på dagen de dagene elevene ellers ikke har fysisk trening. Innstillingen skal nå på en omfattende høring med frist 15. oktober. I Innst. S. nr. 230 (2002-2003) om St.meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge fremmet komiteens flertall fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti følgende forslag: "Stortinget ber Regjeringen i sin oppfølging av Kvalitetsutvalgets innstilling vurdere hvordan skolen kan legge til rette for mer daglig fysisk aktivitet for elevene." Dette vil Regjeringen følge opp i forbindelse med høringsprosessen og det videre arbeidet med innstillingen.

Det gjennomføres prosjekter i Buskerud og Nordland med utgangspunkt i den svenske Bunkeflomodellen. Modellen innebærer et samarbeid mellom skoleledelse, lærere, elever, foreldre og lokale lag og foreninger. Det er behov for å utprøve samarbeidstiltak med bakgrunn i den svenske modellen tilpasset norske forhold. Målet må være å sikre et variert aktivitetstilbud som også fanger opp risikogrupper som bl.a. grupper med flerkulturell bakgrunn. Det er et samarbeid mellom Sosial- og helsedirektoratet, Læringssenteret og Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité om bl.a. aktivitetstiltak i skolen - et samarbeid jeg er positiv til. Informasjon om slike aktivitetstiltak bør kunne skje til hjemmene via skolen. Idretten betyr mye for barn og unges oppvekst, og det gjøres mye godt frivillig arbeid.

Når det gjelder tilgangen til "ranselpost" til hjemmene, vil jeg si at skolen bør være selektiv i forhold til hva som skal distribueres på denne måten. Informasjon om samarbeidstiltak der skolen er aktør er områder det vil være naturlig for en skole å vurdere positivt i forhold til distribusjon.

Generelt sett er det den enkelte skole som avgjør hvilken informasjon som skal sendes. Jeg har stor tillit til at skolene utøver et godt skjønn i forhold til dette.