Skriftlig spørsmål fra Jan Simonsen (Uav) til sosialministeren

Dokument nr. 15:724 (2002-2003)
Innlevert: 24.06.2003
Sendt: 25.06.2003
Besvart: 01.07.2003 av sosialminister Ingjerd Schie Schou

Jan Simonsen (Uav)

Spørsmål

Jan Simonsen (Uav): Vil sosialministeren endre regelverket for gravferdsstøtten slik at det ikke lenger blir ligningen 31. desember året før dødsfallet oppstår som legges til grunn for den behovsprøvde støtten, men den faktiske økonomiske situasjonen for de pårørende på det tidspunktet gravferden finner sted, og vil statsråden eventuelt også vurdere om ikke den tidligere ordningen med gravferdsstøtte for alle er bedre enn en byråkratisk behovsprøvd ordning?

Begrunnelse

Dagens gravferdsstøtte blir behovsprøvd med grunnlag i likningen den 31. desember året før dødsfallet oppstår. Det medfører at den reelle økonomiske situasjonen ved et dødsfall ikke blir lagt til grunn når trygdekontorene behandler søknader om gravferdsstøtte. Det er også et problem at det legges ensidig vekt på finansformuen og ikke nettoformuen, som selvsagt gir et langt bedre bilde av den faktiske økonomiske situasjonen. Dagens ordning og regelverk har eksempelvis ført til at en uføretrygdet enke er blitt nektet gravferdsstøtte fordi hun hadde sparepenger på et tidspunkt før ektefellen døde. Det er selvsagt meningsløst. Statsråden bør derfor umiddelbart ta et initiativ til å få endret regelverket rundt gravferdsstøtten, slik at vi kan være sikre på at alle som selv ikke har økonomiske muligheter til å gravlegge sine nærmeste, får denne muligheten uten å måtte tigge en bank om lån, eller be om sosialhjelp, noe mange eldre mennesker på grunn av sin æresfølelse kvier seg for å gjøre.

Ingjerd Schie Schou (H)

Svar

Ingjerd Schie Schou: Ordinær gravferdsstønad

Regjeringen ønsker å legge til rette for at alle skal sikres en verdig begravelse. Det er imidlertid samtidig en forutsetning at velferdstjenestene målrettes på en best mulig måte til enhver tid. De fleste dødsbo har i dag tilstrekkelig med midler til å sørge for en verdig begravelse, uavhengig av tilskuddet fra staten.
Gravferdshjelpen var fram til 2003 en universell ordning. En vanlig begravelse koster i dag i gjennomsnitt om lag 15 000 kr på landsbasis, slik at den tidligere ordinære stønaden på 4 000 kr ikke hadde særlig stor betydning for det enkelte dødsbo. For dødsbo med lite midler ble det i 1997 innført en behovsprøvd tilleggsordning, slik at samlet stønad utgjorde 12 250 kr.
For å bedre ordningen for de som har behov for tilskudd og samtidig for å frigjøre midler til andre prioriterte oppgaver, foreslo Regjeringen i statsbudsjettet for 2003 en omlegging av kriteriene for gravferdshjelp. Regjeringen foreslo at den behovsprøvde stønaden skulle økes til 15 000 kr, slik at dødsbo uten særlige midler kan få dekket utgiftene til en verdig begravelse. Samtidig ble det foreslått at den ordinære gravferdshjelpen på 4 000 kr skulle avvikles.
Et flertall i Stortinget sluttet seg til Regjeringens forslag under budsjettbehandlingen.
Det foreligger ingen planer om å gjeninnføre den ordinære gravferdsstønaden på 4 000 kr.

Behovsprøvd gravferdsstønad

Sosialdepartementet la i Ot.prp. nr. 5 (2002-2003) fram forslag til lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover. I proposisjonen ble det blant annet lagt fram forslag om å avvikle den ordinære gravferdsstønaden og forbedre den behovsprøvde stønaden. Det ble videre foreslått tatt inn et nytt tredje ledd i folketrygdloven § 7-2 som presiserer at formue som nevnt i andre ledd skal være den formue som fremgår av siste ligning eller av siste selvangivelse, dersom den er nyere. Presiseringen var i samsvar med trygdeetatens praksis og forutsetningen om at ordningen skal være enkel å administrere.
Når avdøde etterlater seg gjenlevende ektefelle eller samboer, gis det et fribeløp på 15 000 kr for formue. Gravferdsstønad kan gis når summen av avdødes og gjenlevendes samlede brutto finansformue (bankinnskudd og omsettelige verdipapirer), forsikringsutbetalinger som følge av dødsfallet o.l. er mindre enn 30 000 kr totalt. Verdi av bolig, bil og andre formuesgjenstander holdes utenfor behovsprøvingen.
Det er om lag 44 000 personer som dør i Norge hvert år. Dersom den faktiske økonomiske situasjonen for de pårørende som hovedregel skal legges til grunn på det tidspunktet gravferden finner sted i stedet for siste ligning, ville det administrativt bli meget vanskelig å håndtere. Det er derfor ingen planer om å endre regelverket.
Jeg har fått få tilbakemeldinger fra etterlatte som peker på "urimeligheten" ved at det er siste ligning som skal legges til grunn. Dersom det viser seg i praksis at det er mange som kommer uheldig ut ved en slik lovbestemmelse, vil jeg eventuelt vurdere muligheten for å innføre en begrenset dispensasjonsadgang.