Svar
Kristin Krohn Devold: Jeg viser til brev fra Stortingets president av 25. juni 2003 med spørsmål fra stortingsrepresentanten Ulf Erik Knudsen vedrørende Forsvarets planer for å sikre historiske og kulturelle verdier i forbindelse med avviklingen av store deler av Hærens virksomhet. Jeg kan i den anledning opplyse at det er utarbeidet planer og rutiner for ivaretakelse av kulturelle verdier for så vel eiendommer, bygg og anlegg (EBA) samt materiell. Jeg vil i det etterfølgende redegjøre nærmere for hvordan vi arbeider med disse spørsmål.
1. Etablissementer
I 1993 fremla Forsvarsdepartementet St.meld. nr. 54 (1992-93) Nasjonale festningsverk. Meldingen er en oppfølgning av NOU 1992:18 Forsvarets bevarings- og museumsvirksomhet. Gjennom stortingsbehandling ble det lagt en rekke føringer for den framtidige forvaltningen av Forsvarets bygninger og anlegg, jf. Innst. S. nr. 82 (1993-94).
Forsvarets kulturminneprosjekt ble igangsatt 1995 som et samarbeidsprosjekt mellom daværende Forsvarets bygningstjeneste, Riksantikvaren og Forsvarsmuseet, og fullført ved årsskiftet 1998/1999. Hovedmål var å gjennomgå eiendomsporteføljen, foreta utvelgelse av verneverdige EBA og på denne bakgrunn utarbeide en nasjonal verneplan for Forsvaret. I prosjektet ble Forsvarets bygningsmasse på 28 000 bygninger og anlegg fordelt på 2 700 eiendomsenheter, gjennomgått. Verneplan for EBA foreligger som et dokument i form av Landsverneplan for Forsvaret, jf. vedlegg. Forsvarsbygg forvalter denne bygningsmassen. Det foreligger også en egen verneplan for Akershus-området.
2. Materiell
Det faglige ansvaret for gjenstander som befinner seg på arealet, samt bruk av gjenstander og verneverdige etablissementer, ligger hos Forsvarsmuseet (FMU) og den enkelte bruker eller forvalter.
Det foregår en kontinuerlig prosess mellom Forsvarsmuseet og Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) i forhold til vurdering av materiell som utfases, der materiell av museal verdi innen rammen av lagringskapasitet og eksisterende prioriteringer tas hånd om av Forsvarsmuseet.
Følgende retningslinjer foreligger for dette arbeidet:
- FMU skal ta vare på den militære del av kulturarven.
- FMU skal ta vare på eksisterende samlinger.
- FMU skal ta vare på et representativt utvalg av gjenstander.
Følgende prioriteringer gjelder:
- Militære gjenstander brukt av norske styrker i inn- og utland.
- Militære gjenstander brukt av andre nasjoner i Norge under okkupasjonen/frigjøringen.
- Militære gjenstander fra andre nasjoner, som ikke har vært brukt i Norge, men vært brukt på en slik måte at de har spesiell betydning for norske styrker (hjemme eller ute).
Oppfølgning og etterkontroll av steder som legges ned
For å kvalitetssikre at restmateriell og anlegg av museal verdi som ikke omfattes av eksisterende planer ved FLO og Forsvarsbygg blir fanget opp, foretar ledelse og fagsjefer ved Forsvarsmuseet, museal gjennomgang av steder som legges ned.
Modellkammere/internutstillinger
Modellkammere der Driftsenheter i Forsvaret (DIF) er nedlagt inndras, og materiellet lagres med mindre hovedfunksjon som materiellet representerer er overført annen DIF som kan forvalte modellkammeret forsvarlig.
Hærmuseum
Forsvarsmuseet sentralt var i utgangspunktet et hærmuseum, men er i ettertid omarbeidet til å dekke alle forsvarsgrener.
Samtidsdokumentasjon
Forsvarsmuseet har i den senere tid arbeidet med begrepet samtidsdokumentasjon for å avklare hvordan en enda bedre kan ivareta den nyere delen av vår militære historie. Det økende antall internasjonale operasjoner der norske styrker deltar, krever en økt vektlegging av dette dersom en skal kunne dokumentere denne delen av Forsvarets virksomhet i ettertid. Dette arbeidet har på grunn av flere andre store pågående prosjekter (Etterkrigsutstillingen, 1905-markeringene) ennå ikke fått prioritet.
Videreutvikling
I forbindelse med nedleggelsen av store deler av Hærens virksomhet, herunder også tidligere modellkamre, er Forsvaret godt i gang med en prosess for registrering og innsamling av materiell av historisk- og kulturell verdi. Direktøren ved FMU har på vegne av Forsvaret ansvaret for å ta standpunkt til hva som må bevares for ettertiden. Totalt sett er Hærens materiell nå samlet i 23 000 m2 lagerplass. Disse lagrene er imidlertid gamle og noe uhensiktsmessige, og er lite egnet som utstillingslokale.
Forsvaret, ved FB og FMU, har iverksatt et prosjekt for å utforme en "Nasjonal EBA helhetsplan for Forsvarsmuseet". Prosjektet er forventet ferdig i løpet av sommeren 2003, og vurdering av etablering av et hærmuseum inngår i dette prosjektet.
3. Konklusjon
- Forsvaret har planer og rutiner for ivaretakelse av betydelige historiske og kulturelle verdier, både med hensyn til etablissementer og materiell.
- I Forsvarets museale fagmiljø foregår det en prosess hvor det blant annet vurderes etablering av et "hærmuseum" sentralt på Østlandet. Jeg ser det som naturlig å vente til denne prosessen er avsluttet før jeg vurderer spørsmålet, inkludert representanten Knudsens innspill om et moderne og interaktivt "hærmuseum" på Østlandet. Et slikt prosjekt vil uansett ikke kunne startes opp før den omleggingsperiode vi nå er inne i, er gjennomført.
Til orientering tillater jeg meg å vedlegge et eksemplar av "Landsverneplan for Forsvaret - Verneplan for eiendommer, bygg og anlegg".
3 vedlegg til svar:
Vedlegg 1.
Forsvarets bygningstjeneste, Eiendomsavdelingen.
Tittel: Landsverneplan for Forsvaret, Katalogdel Sør- og Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge.
ISBN 82-7972-005-7.
Vedlegg 2.
Forsvarets bygningstjeneste, Eiendomsavdelingen.
Tittel: Landsverneplan for Forsvaret, Katalogdel Østlandet.
ISBN 82-7972-004-9.
Vedlegg 3.
Forsvarets bygningstjeneste, Eiendomsavdelingen.
Tittel: Landsverneplan for Forsvaret, Forsvaret - Byggherre og samfunnsbygger.
ISBN 82-7972-003-0.