Skriftlig spørsmål fra Åslaug Haga (Sp) til statsministeren

Dokument nr. 15:732 (2002-2003)
Innlevert: 27.06.2003
Sendt: 30.06.2003
Rette vedkommende: Helseministeren
Besvart: 04.07.2003 av helseminister Dagfinn Høybråten

Åslaug Haga (Sp)

Spørsmål

Åslaug Haga (Sp): EU-domstolen gav den 20. mars 2003 Danmark medhold i saken om unntak fra EUs regler for tilsetning av nitritt og nitrat i matvarer. I spørretimen den 26. mars 2003 svarte statsminister Bondevik på spørsmål fra Marit Arnstad at dommen skulle studeres, og at det var satt i gang et arbeid med sikte på å avklare hvilken relevans dommen har for Norge.
Hvor langt har Regjeringen kommet i arbeidet med å kartlegge konsekvensene av dommen?

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Spørsmålet er overført fra statsministeren til helseministeren som ansvarlig for dette saksområde.

Bruken av nitritt/nitrat i matvarer er regulert av direktiv 95/2/EF om andre tilsetningsstoffer enn fargestoffer og søtstoffer, et av de såkalte "matsminkedirektivene". Med Kommisjonsvedtak 1999/830/EF ble Danmarks anmodning om å videreføre nasjonalt regelverk på nitritt/nitrat avslått. Danmark valgte da å gå til sak mot kommisjonen. Norge og Island opptrådte som hjelpeintervenienter, da landene hadde rettslig interesse i saken. EF-domstolen satte 20. mars 2003 hele Kommisjonsvedtak 1999/830/EF til side som ugyldig. En gjennomgang av dommen i EF-domstolen viser at den i stor grad legger til grunn at kommisjonen ved vedtakelse av direktiv 95/2/EF samt i Kommisjonsvedtak 1999/830/EF ikke tok hensyn til de anbefalinger som ble gitt av EUs vitenskapelige komité for næringsmidler (SCF) i deres vurdering av stoffene i 1990 og ved en revurdering i 1995.

Den rettslige situasjonen etter denne dommen er imidlertid ulik for Danmark og Norge. Danmark påberopte seg sikkerhetsklausulen i EF-traktaten artikkel 95 nr. 4 (miljøgarantien), som kom inn i traktaten etter at det ble innført flertallsbeslutninger på vedtakelsen av harmonisert regelverk på området for helse og miljø. Bestemmelsen er således ment å ivareta interessene til medlemsstater som blir stemt ut i en flertallsbeslutning.

Situasjonen for EØS-landene er annerledes ved at denne dommen ikke har tilsvarende virkning i forhold til EØS-avtalen. I mangel av en tilsvarende sikkerhetsklausul i EØS-avtalen vil Norge være henvist til å ta opp spørsmål om endringer gjennom endringer av tilpasningsteksten til direktivet på vanlig måte i EØS-komiteen.

På initiativ fra Helsedepartementet har det vært avholdt et møte i København i mai med danske myndigheter for å bli informert om hvordan danske myndigheter vil følge opp dommen i forhold til kommisjonen. De har orientert om at de vurderer dommen slik at Danmark med hensyn til nitritt og nitrat har mulighet til å gå tilbake til sitt opprinnelige regelverk. Vi er kjent med at det ligger en tilråding fra Fødevaredirektoratet til Fødevareministeriet om en slik fremgangsmåte fra dansk side.

Vi er videre kjent med at kommisjonen på bakgrunn av dommen har oversendt nitritt/nitrat-saken til den nyopprettede europeiske myndigheten for næringsmiddeltrygghet (EFSA) med ønske om en ny utredning om hvilket nivå av nitritt/nitrat som er nødvendig for å unngå botulisme. I tillegg ønsker kommisjonen en oversikt over bruk av nitritt/nitrat fra alle medlemslandene innen utgangen av juni måned. I etterkant av en slik uttalelse vil kommisjonen avgjøre om de vil iverksette tiltak for å endre EUs regelverk på området. I Norge har Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) sendt en forespørsel til bransjen der det bes om en tilbakemelding på bruk av nitritt/nitrat i Norge. Denne tilbakemeldingen er oversendt til kommisjonen.

Jeg har bedt norske myndigheter på dette området om fortsatt følge nøye med i hvordan danske myndigheter velger å håndtere denne saken i fortsettelsen i forhold til kommisjonen. Våre myndigheter skal videre også holde seg løpende oppdatert om arbeidet i EFSA med en ny vurdering av nivået for tilsetning av nitritt/nitrat for å se om en slik vurdering vil innebære en endring i EUs direktiv, for eksempel om det vil nærme seg det opprinnelige norske regelverket.

Når det mer konkret gjelder dommens betydning for Norge, foreligger det rettslig sett ingen ny situasjon i og med at dommen gjelder det danske regelverket. Jeg kan opplyse at det har vært avholdt møter om denne saken mellom Helsedepartementet, Utenriksdepartementet og relevante fagmyndigheter om hvilken mulighet Norge har etter denne dommen for å gå tilbake til sitt tidligere regelverk, og om hvordan Norge i lys av nevnte vurdering best kan arbeide videre med denne saken i forhold til kommisjonen. Et alternativ som vurderes i denne sammenheng, er å be om å få innledet forhandlinger med kommisjonen om endringer i tilpasningsteksten til det aktuelle direktivet med sikte på ny behandling i EØS-komiteen. Parallelt med en slik eventuell prosess vil det som nevnt foran løpe en prosess som kommisjonen selv har satt i verk gjennom det oppdrag som er gitt til Den europeiske næringsmiddeltrygghetsmyndigheten, EFSA.

Avslutningsvis vil jeg understreke at jeg vil følge dette arbeidet nøye, og at det søkes å finne løsninger som innebærer at Norge kan gå tilbake til det tidligere regelverket på området.