Skriftlig spørsmål fra Anne Helen Rui (A) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:743 (2002-2003)
Innlevert: 01.09.2003
Sendt: 03.09.2003
Besvart: 11.09.2003 av barne- og familieminister Laila Dåvøy

Anne Helen Rui (A)

Spørsmål

Anne Helen Rui (A): Dersom bidragsyter går konkurs, vil dette da påvirke bidragsutbetalingen til bidragsberettigede barn?

Laila Dåvøy (KrF)

Svar

Laila Dåvøy: Ja, dersom bidragsyter går konkurs vil dette kunne påvirke bidragsutbetalingen til bidragsberettigede barn både etter dagens regelverk og det regelverk som trer i kraft 1. oktober i år.

Etter det nye regelverket skal bidraget beregnes ut fra hva det koster å forsørge et barn - underholdskostnaden - og ikke som i dag ut fra den bidragspliktiges inntekt. Underholdskostnaden fordeles forholdsmessig mellom foreldrene etter deres inntekter. Som inntekt regnes personinntekt og netto kapitalinntekt over 10 000 kr pr. år. Dersom bidragspliktig går konkurs vil det kunne påvirke det inntektsgrunnlaget som legges til grunn for hvor stor andel av underholdskostnaden vedkommende skal dekke.

Bidragspliktiges forholdsmessige andel av underholdskostnaden skal prøves mot betalingsevnen, slik at bidragspliktige kun skal betale sin forholdsmessige andel av underholdskostnaden så langt vedkommende har betalingsevne til det. En bidragspliktig skal sitte igjen med tilstrekkelige midler til skatt, eget underhold, boutgifter og underhold av egne barn i eget hushold. Dersom en bidragspliktig går konkurs, kan det medføre at vedkommende får ingen eller kun delvis bidragsevne, noe som vil medføre at bidraget til bidragsberettigede barn faller bort eller blir redusert.

Når bidraget fastsettes offentlig etter dagens regelverk, skal det som hovedregel utmåles i prosent av bidragspliktiges inntekt. Ved en konkurs vil bidragspliktiges inntektsgrunnlag kunne endre seg og bidraget til bidragsberettigede barn vil kunne bli redusert eller falle helt bort.

Dersom partene har en privat avtale om bidraget og bidragspliktig går konkurs, vil avtalen antagelig også måtte revurderes når inntektsgrunnlaget til den bidragspliktige endres. Dette vil gjelde både etter dagens regelverk og det nye regelverket.

Både etter någjeldende og det nye regelverket kan den som har rett til barnebidrag kreve bidragsforskudd. På den måten blir barnet sikret et visst minstebeløp. Bidragsforskuddet er 1 240 kr pr. 1. juni 2003. I henhold til dagens regelverk gis et likt beløp pr. barn pr. måned til alle som har søkt og fyller vilkårene.

Etter det nye regelverket skal forskuddet behovsprøves. Bidragsmottakerens forsørgingsevne, sivil status og antall barn vedkommende forsørger avgjør størrelsen på forskuddet. Flertallet av mottakerne av forskudd vil komme omtrent likt eller bedre ut med nyordningen siden det ikke betales skatt av forskuddet.