Skriftlig spørsmål fra Bendiks H. Arnesen (A) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:744 (2002-2003)
Innlevert: 02.09.2003
Sendt: 03.09.2003
Besvart: 11.09.2003 av fiskeriminister Svein Ludvigsen

Bendiks H. Arnesen (A)

Spørsmål

Bendiks H. Arnesen (A): Antallet kystreketrålere har blitt betydelig redusert siden 1980-årene. Dette skyldes, ifølge fiskerne, at lønnsomheten er svekket på grunn av bortfall av bifangst. Det foreligger nå forslag om å godkjenne bruk av reketrål med stormasket oppsamlingspose i kombinasjon med skillerist. På denne måten vernes yngel og småfisk, samtidig som slaktemoden fisk kan tas vare på.
Vil statsråden innføre en prøveordning med slikt utstyr?

Begrunnelse

Antallet kystreketrålere har blitt kraftig redusert side 1980-årene. Dette henger ifølge fiskerne sammen med svakere lønnsomhet som følge av at innføringen av skillerist også medfører bortfall av bifangst.
Den svekka lønnsomheten i kystrekefisket har gjort at mange har gått over til å fiske alene, noe som har medført større ulykkesrisiko ombord.
Arbeidet med utvikling og innføring av sorteringsrist var basert på en målsetting om å verne om yngel og småfisk. Ifølge fiskerne var det en utilsiktet bieffekt at også den slaktemodne fisken ble vekk. Her vises det til at rekefiskerne i utgangspunktet hadde en historisk rett til bifangst.
Senere er det utviklet en oppsamlingspose som kan brukes sammen med sorteringsrist. Dette gjør at man fortsatt effektivt kan skille ut all yngel og småfisk, samtidig som man tar vare på stor og slaktemoden fisk.
Noen rekebåter har egen fartøykvote for torsk, mens de andre har rettigheter i gruppe II. Bifangsten i reketrål vil således være innenfor eksisterende rettigheter til fartøyene.
Fiskerne påpeker sterkt at det er mer lønnsomt å ta deler av egen kvote som bifangst enn å rigge om til annen drift for å ta samme kvantum.
En slik omlegging vil kunne bidra til bedre lønnsomhet for fiskerne og til et bedre helårig driftsgrunnlag for fiskemottak på land.
Nord-Lenangen fiskarlag skal ha drøftet forslaget om en slik ordning med statsråden for ca. ett år siden. Ifølge Fiskarlagets tillitsvalgte hadde statsråden gitt positive signaler om en slik ordning.
Det er derfor viktig å få klarhet i om en prøveordning vil bli innført og når dette eventuelt kan skje.

Svein Ludvigsen (H)

Svar

Svein Ludvigsen: Rent umiddelbart vil jeg si at forslaget lyder besnærende. Jeg fant imidlertid grunn til å ta et historisk tilbakeblikk før jeg konkluderte med hensyn til om jeg ville sette i gang en slik prøveordning, og innhentet opplysninger fra både Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet.

Arbeidet med å finne frem til en selektiv reketrål startet opp på midten av 70-tallet. Målsettingen var å utsortere uønsket bifangst av fisk under minstemål av blant annet torsk, hyse og sei (og senere uer og blåkveite).

På slutten av 80-tallet startet arbeidene med sorteringsrist i reketrål (Nordmørsrista). Denne rista hadde da vært i bruk i noen år på Nordmøre for å skille ut maneter ved reketrålfiske, og det viste seg at risten også var en egnet innretning for å sortere ut uønsket bifangst i reketrål.

Med virkning fra 1. februar 1990 ble det med bakgrunn i forskningsarbeidet innført påbud om bruk av sorteringsrist ved fiske med reketrål på kysten av Nordland, Troms og Finnmark, innenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjene.

Påbudet ble utvidet til å gjelde i Norges økonomiske sone nord for 62°N med virkning fra 30. september 1991.

Norge og Russland innførte tilsvarende påbud ved fiske i reketrål i de to lands fiskerijurisdiksjonsområder fra 1. januar 1993.

Siden har bruk av sorteringsrist i reketrål blitt pålagt i flere områder i internasjonale farvann. Spørsmålet om bruk av sorteringsrist i reketrålfisket har også vært diskutert i forbindelse med forbedringen av beskatningsmønsteret i Nordsjøen.

Bakgrunnen for utviklingen og innføringen av sorteringsrist i reketrålfisket var som nevnt først og fremst et ønske om å beskytte yngel og småfisk under minstemål. Men det var også en kjent og ønsket konsekvens av påbudet at dette ville avskjære all bifangst ved trålfiske med sorteringsrist.

Så langt jeg er gjort kjent med er erfaringene med bruken av sorteringsristen, ut fra de formål som er nevnt, udelt positive. Sorteringsristen sammen med innsatsen til overvåkningstjenesten for fiskefelt, har medført at bifangstproblemet i reketrålfisket er redusert. Reketrål er ikke lenger i samme grad som tidligere å anse som et problematisk og derved omdiskutert redskap.

Jeg er også kjent med at det som et ankepunkt mot ordningen har vært anført at før sorteringsristen ble innført, hadde fiskerne adgang til - og fikk også - en del bifangst av fisk over minstemål. Denne fisken gav en viss inntekt som bortfalt da risten ble innført. En stormasket oppsamlingspose regnes derfor som lønnsom for rekeflåten ved at de også blir gitt anledning til å beholde fisk over lovlig størrelse.

Til dette vil jeg bemerke at bifangstadgangen i sin tid ble innført ut fra en vurdering av at bifangstregler var nødvendig for å i det hele tatt kunne gjennomføre et lovlig trålfiske etter reker uten bruk av rist. Ved innføringen av sorteringsrist i rekefisket nord for 62°N ble dette endret, slik at det ikke lenger var grunnlag for en bifangstbetraktning for å legitimere bruk av stormasket oppsamlingspose i reketrålfisket. Å åpne opp for at man skal kunne ta kvoter av fisk som bifangst utover de kvoter man eventuelt er tildelt av det aktuelle fiskeslaget i et fiskeri som faktisk kan drives tilnærmet rent, har så vidt jeg vet ikke vært aktuell politikk for tidligere regjeringer, og er heller ikke aktuell politikk for denne Regjeringen.

Imidlertid har det fra fiskerhold også vært fremmet forslag om å få adgang til å fiske tildelte kvoter som bifangst i reketrålfisket med bruk av oppsamlingspose. Altså slik at det man får som bifangst i rekefisket ikke skal komme som et tillegg til de kvoter av andre fiskeslag, men skal trekkes fra disse kvotene slik at det samlede uttakt ikke blir større enn det man uansett er tillatt å fiske innenfor gjeldende kvotenivå. Dette kommer jeg tilbake til nedenfor.

Når det gjelder det juridiske aspektet vil jeg peke på at tillatelse til bruk av stormasket oppsamlingspose reiser sentrale hjemmelsspørsmål vedrørende konsesjonslovgivningen.

Alt trålfiske med unntak av reketråling for fartøy under 65 fot er konsesjonsregulert i medhold av lov av 26. mars 1999 om retten til å delta i fiske og fangst § 12, jf. kgl.res. av 29. juni 1984 om adgangen til å drive trålfiske etter reker. Konsesjonsplikten gjelder kun for rekefiske nord for 62°N.

Og saltvannsfiskelovens § 8 har klare begrensninger som innebærer at tråling etter konsumfisk ikke kan tillates innenfor 4 nautiske mil.

En ordning som gir adgang til å montere en stormasket oppsamlingspose på reketrål med det formål å fiske annen fisk enn reker, vil følgelig legalisere et konsesjonsfritt trålfiske etter andre fiskearter enn reker, i tillegg til at det vil åpne for adgang til å utøve trålfiske etter for eksempel torsk innenfor den geografiske grensen som ellers gjelder for slikt fiske.

Rent ressursforvaltningsmessig vil jeg vise til at Havforskningsinstituttet i perioden 1998-2001 gjorde flere forsøk for å finne de beste tekniske løsninger for bruk av stormasket oppsamlingspose i kombinasjon med skillerist i rekefisket for å kunne fange konsumfisk over minstemålet uten at yngel og undermålsfisk ble beskattet.

Selv om en stormasket oppsamlingspose likevel skulle vise seg å ikke fange yngel og annen fisk under minstemål, har Havforskningsinstituttet vurdert det slik at dagens ressurssituasjon nødvendiggjør maksimalt vern av kysttorsk, uer og breiflabb nord for 62°N, samt torsk, hyse, hvitting og breiflabb i Nordsjøen og langs kysten sør for 62°N. Og kysttorsk og breiflabb utgjør i stor grad bifangstandelen i kystrekefisket nord for 62°N. Generelt vil bruk av oppsamlingspose i rekefisket kunne medføre økt beskatning av disse bestandene og andre lokale kyst- og fjordressurser, og en må i så fall sette inn tiltak på andre områder for å motvirke effekten av en slik økning.

Havforskningsinstituttet har videre uttalt at bruk av stormasket oppsamlingspose i kombinasjon med skillerist i rekefisket forutsetter at bifangsten av f.eks. torsk i kystrekefisket nord for 62°N holdes innenfor torskekvoten. Ordningen vil trolig medføre at disse fartøyenes torskefangst blir mindre sesongbetont, noe som igjen vil føre til at fangstene inneholder mindre andel norsk-arktisk torsk og tilsvarende større andel kysttorsk. Dersom ordningen gjennomføres må det derfor settes inn tiltak som motvirker en slikt økt beskatning av kysttorsk.

Basert på dette mener jeg at i en tid da man er tvunget til å iverksette meget strenge tiltak overfor andre flåtegrupper for å beskytte uttaket av kysttorsk og breiflabb, vil det være et svært uheldig signal å tillate bruk av oppsamlingspose i kombinasjon med sorteringsrist i reketrålfisket. Også når det man får av bifangst i reketrålfisket avregnes kvoter man allerede har.

Det er derfor min beslutning at det ikke skal iverksettes noen prøveordning med bruk av stormasket oppsamlingspose i kombinasjon med skillerist i kystrekefisket.