Skriftlig spørsmål fra Eirin Faldet (A) til sosialministeren

Dokument nr. 15:747 (2002-2003)
Innlevert: 04.09.2003
Sendt: 04.09.2003
Besvart: 11.09.2003 av sosialminister Ingjerd Schie Schou

Eirin Faldet (A)

Spørsmål

Eirin Faldet (A): Kan sosialministeren revurdere et regelverk som forhindrer at funksjonshemmede og uføretrygdede kan delta i politisk virksomhet av økonomiske grunner?

Begrunnelse

På bakgrunn av et oppslag i Dagsrevyen 28. juli vedrørende uføretrygdede NN, tillater jeg meg å henvende meg til deg og anmoder deg om å revurdere et regelverk som slår urettferdig ut for personer som er uføretrygdede og som får godtgjørelse for politiske verv.
NN er 52 år og varig ufør. Han sitter i rullestol. NN har en inntekt som regnskapsfører som tilsvarer ca. ½ G i tillegg til sin uføretrygd. NN sitter i kommunestyret og formannskapet i Eidskog og er i tillegg hovedutvalgsleder. For dette mottar han godtgjørelse.
I alle "festtaler" snakker vi varmt om at det skal lønne seg å arbeide og engasjere seg. Dette gjør NN og for dette blir han straffet økonomisk. Dette er en urettferdighet som de funksjonsfriske ikke rammes av. Jeg trodde at godtgjørelse for politisk virksomhet blant annet skulle kompensere en del av de utgifter og merarbeid en har i forbindelse med politiske oppdrag. Jeg kan også nevne at NN ble valgt som brukerrepresentant i en prosjektgruppe i Helse Øst. Dette vurderer NN nå å si nei til fordi han blir straffet økonomisk. Dette beklager jeg sterkt, da det er av stor betydning at brukere blir representert i så betydningsfulle utvalg som dette.
Jeg ber derfor om en revurdering av et regelverk som forhindrer at uføretrygdede og funksjonshemmede får anledning til å delta i politisk virksomhet, da denne gruppen har kunnskap og erfaring fra en tøff hverdag som vi politikere på alle politiske nivåer trenger å få kjennskap til. Politisk engasjement fra alle grupper i samfunnet er en nødvendighet for vårt demokrati.

Ingjerd Schie Schou (H)

Svar

Ingjerd Schie Schou: Uførepensjonister kan ha inntekt inntil ett grunnbeløp (1 G) pr. år (G = p.t. 56 861 kr) uten at uførepensjonen blir redusert. Dette kalles vanligvis friinntekt. Etter gjeldende regler skal det ha gått ett år fra uførepensjonen ble innvilget til pensjonisten kan ha friinntekt på 1 G. Begrunnelsen for ventetiden på ett år har vært at uførepensjonister ikke skal kunne ta arbeid eller øke arbeidsinnsatsen kort tid etter at uførepensjonen ble innvilget uten at dette får betydning for pensjonsutbetalingen.
Med virkning fra 1. januar 2000 er det i forskrift gjort unntak fra reglen om ett års ventetid for uførepensjonister med politiske tillitsverv eller tillitsverv i frivillige organisasjoner. Det er en forutsetning at tillitsvervet ikke har preg av vanlig arbeidsforhold og at det kan utføres ved siden av full yrkesdeltakelse. Begrunnelsen for forskriftsendringen har vært å legge til rette for at personer som blir uføre skal kunne fortsette med politisk arbeid og deltakelse i frivillige organisasjoner. Fra 1. januar 2003 er det gjort unntak fra ventetidsbestemmelsen for uførepensjonister som mottar omsorgslønn fra kommunen. I den nye ordningen med tidsbegrenset uførestønad som trer i kraft fra 1. januar 2004 er det tilsvarende bestemmelser om friinntekt og ventetid.
Uførepensjonen er en kompensasjon for tapt eller manglende arbeidsevne på grunn av sykdom, skade eller lyte. Når det viser seg at stønadsmottakeren likevel har egen inntektsevne, er det rimelig at uføregraden reduseres. Når inntekten overstiger 1 G, skal uførepensjonen derfor revurderes.
Det er et mål å få flere uførepensjonister tilbake i arbeid. Trygdeetaten har siden høsten 2001 arbeidet aktivt med å reaktivisere uførepensjonister med sikte på yrkesdeltakelse på fulltid eller deltid. Et av delmålene i Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv er å få flere med redusert arbeidsevne i arbeid. Uførepensjonister på reaktiviseringstiltak er en slik gruppe. Med en friinntekt på 1 G har stønadsmottakerne mulighet til å prøve seg i arbeid uten at uførepensjonen blir redusert. Et annet viktig virkemiddel er muligheten til å fryse retten til uførepensjon, slik at stønadsmottakeren kan få pensjonen tilbake dersom arbeidsforsøk ikke lykkes.
Jeg er ikke enig i at regelverket er til hinder for at uførepensjonister engasjerer seg i politisk virksomhet. I de aller fleste tilfeller er en friinntekt på 1 G tilstrekkelig til å dekke godtgjørelse for medlemskap i kommunestyre/formannskap. Henvendelsen fra Stortinget gjelder et konkret tilfelle der vedkommende uførepensjonist har en deltidsjobb ved siden av full uførepensjon i tillegg til godtgjørelse for politisk verv. I dette tilfellet har pensjonisten allerede utnyttet friinntekten med ca. ½ G gjennom sitt deltidsarbeid.
En generell heving av friinntekten vil skape store forskjeller mellom uførepensjonister som har mulighet til å ha inntekt ved siden av pensjonen og andre som av helsemessige grunner ikke har slik mulighet. Friinntekt pluss pensjon vil dessuten kunne gi en meget høy kompensasjon sammenliknet med inntekten før uførhet. Dette vil ikke motivere uførepensjonister til å øke arbeidsinnsatsen med sikte på å komme tilbake i arbeid på heltid eller deltid. Å innføre ytterligere særregler for personer med verv i politiske og frivillige organisasjoner er heller ikke ønskelig.