Skriftlig spørsmål fra Rolf Terje Klungland (A) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:751 (2002-2003)
Innlevert: 05.09.2003
Sendt: 05.09.2003
Besvart: 10.09.2003 av olje- og energiminister Einar Steensnæs

Rolf Terje Klungland (A)

Spørsmål

Rolf Terje Klungland (A): Vil statsråden sørge for at Norge beholder full kontroll og styring over de norske rikgassressursene gjennom de pågående forhandlinger med Storbritannia om en energiavtale mellom de to land, slik at norske myndigheter fritt kan bestemme at rikgass fra norsk sokkel skal ilandføres i Norge, og dermed sikre ressursgrunnlaget for eksisterende og mulig ny norsk petrokjemisk industri?

Begrunnelse

Norsk industri er inne i en vanskelig periode, med dramatisk nedgang i antall industriarbeidsplasser i mange av våre tradisjonelle industrier. Dette gjør seg spesielt gjeldene i arbeidsintensiv industri, der norsk industri har problemer med å konkurrere med tilsvarende industri i lavkostland. I denne situasjonen er det viktig at myndighetene ser på hvilke muligheter vårt land har til å utvikle naturlige konkurransefortrinn. Her bør petroleumsindustrien vurderes med et videre perspektiv enn det som har vært vanlig. Norsk olje- og gassindustri er i all hovedsak tradisjonelt knyttet til utvinning av olje og gass, dvs. leting, utbygging og drift, transport og eksport av petroleumsprodukter. Den industrien som er knyttet opp mot utbyggingsprosjekter og drift av installasjoner, er utsatt for sterk internasjonal konkurranse, og er også sterkt påvirket av svingninger i investeringsnivået på sokkelen.
Naturgass som råstoffgrunnlag for petrokjemisk industri er samtidig lite utnyttet i Norge. Over 98 pst. av norsk naturgass eksporteres, mens mindre enn 2 pst. brukes som grunnlag for innenlands petrokjemisk industri. Vi har også betydelig teknologisk kompetanse på internasjonalt nivå innen petrokjemi. I tillegg til råvaregrunnlag og teknologisk kompetanse, har vi også nødvendige kapitalressurser. Det betyr at det totalt sett er et enormt ressursmessig potensial tilgjengelig for å utvikle petrokjemisk industri i Norge. Det er av avgjørende betydning for at potensialet kan utnyttes, at myndighetene legger til rette for industriell utnytting av naturgass innenlands. I denne sammenhengen er det svært viktig at rikgasskomponentene i norsk naturgass forblir under nasjonal kontroll. Rikgasskomponentene er grunnlaget for den petrokjemiske industrien, og det vil være meget uheldig dersom avtaler med andre land begrenser norske myndigheters styring over disse. For videre utvikling av norsk petrokjemisk industri er det avgjørende at norske myndigheter ikke gir fra seg råderetten over denne betydelige råvareressursen. I de pågående forhandlingene med Storbritannia må det være en forutsetning at hensynet til videre utvikling av norsk petrokjemisk industri blir hensyntatt.

Einar Steensnæs (KrF)

Svar

Einar Steensnæs: Norske og britiske myndigheter fører i disse dager samtaler om en ny rammeavtale mellom de to land. Et hovedtema i avtalen vil være myndighetsreguleringen av et nytt tørrgassrør fra "Sleipner"-feltet til Easington i Sør-England. I tillegg diskuterer norske og britiske myndigheter en rekke forhold knyttet til videreutvikling av petroleumsvirksomheten på norsk og britisk sokkel. Blant annet er det en felles målsetting å oppnå mer kostnadseffektive løsninger for framtidige feltutbygginger ved å vurdere britisk og norsk infrastruktur samlet og legge til rette for løsninger på tvers av sokkelgrensen. Råderett over hvert lands petroleumsressurser er ikke en del av samtalene.
Rettighetshaverne på feltene bestemmer selv over avsetningen av egen petroleum, inkludert transport- og behandlingsløsninger. Beslutninger om avsetning fattes av eierne på kommersielt grunnlag. Avtaler og planer i forbindelse med utbygging av felt og transportsystem vil være gjenstand for behandling av norske myndigheter og krever godkjennelse i henhold til petroleumsloven.
Britiske myndigheter er opptatt av valg av ilandføringsløsning for gassen fra Statfjord Senfase, som er planlagt å starte opp i 2007. Statoil opplyser at rikgassen fra Statfjord Senfase kan transporteres enten til St. Fergus i Skottland eller til Kårstø i Rogaland. Dersom eierne velger å ilandføre gassen til Kårstø, vil prosessanlegget måtte utvides for å kunne håndtere de økte volumene. Tørrgassen vil bli eksportert til kontinentet eller Storbritannia, mens NGL (propan, butan og nafta) skipes ut fra Kårstø og selges på verdensbasis. All etan (som er et viktig råstoff for petrokjemisk virksomhet) blir i dag skipet ut og solgt til industrianleggene på Rafnes og i Stenungsund. Statoil forventer at etananleggene på Kårstø vil være fullt utnyttet frem til ca. 2010 basert på føde fra eksisterende og besluttede felt, slik at de industrielle behov på Rafnes vil bli fullt ut dekket. Videre vurderes ilandføring på Kårstø av rikgass fra nye felt, spesielt i Halten/Nordlandområdet, som forventes å sikre fødegrunnlaget for etanproduksjonen i et lengre perspektiv.
På denne bakgrunn ser jeg ikke grunn til frykt for råstoffmangel ved anleggene på Kårstø og tilhørende petrokjemisk industri slik Klungland antyder i sitt brev.