Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:754 (2002-2003) Innlevert: 08.09.2003 Sendt: 09.09.2003 Rette vedkommende: Arbeids- og administrasjonsministeren Besvart: 17.09.2003 av arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman
Morten Lund (Sp): 14. mai 2001 sluttet Stortinget seg enstemmig til et forslag fra Senterpartiet med følgende tekst: "Stortinget ber Regjeringen påse at IKT-tilbydere fra hele landet gis anledning til å konkurrere på like fot om leveranser av varer og tjenester til alle departement og direktorat." Bakgrunnen for forslaget var eksempel som næringskomiteen ble kjent med om at distriktsbedrifter ikke fikk oppdrag selv om de var lavest i pris. Hvordan er dette vedtaket blitt fulgt opp?
Victor D. Norman: Nærings- og handelsministeren har overført saken til arbeids- og administrasjonsministeren som rette vedkommende. La meg først få presisere at jeg også er svært opptatt av at statlige/offentlige kontrakter om varer og tjenester så langt mulig går til leverandører fra distriktene, men dette bør fortrinnsvis skje når disse er best og/eller billigst. Til representanten Lunds orientering kan jeg for øvrig opplyse om at en rekke ting har skjedd på området offentlige/statlige innkjøp siden mai 2001, noe som gir virksomhetene større muligheter enn tidligere når det gjelder innrettingen av innkjøpsvirksomheten. Fra 1. juli 2001 trådte et nytt regelverk om offentlige anskaffelser i kraft (Lov om offentlige anskaffelser av 16. juli 1999 (LOA), og Forskrift om offentlige anskaffelser av 15. juni 2001, endret 28. juni 2002, (FOA)). Nytt her er bl.a. at alle offentlige anskaffelser ned til 200 000 kr skal kunngjøres nasjonalt i Databasen for offentlige innkjøp i Norge, (DOFFIN). I januar 2002 fastsatte jeg videre en ny statlig innkjøpspolitikk. Sentrale punkter her er at innkjøp i prinsippet er et desentralisert ansvar. Det er nå den enkelte virksomhet som er ansvarlig for egne innkjøp, og for eventuell etablering av egne avtaler gjennom lokalt eller regionalt samarbeid. All statlig innkjøpsvirksomhet skal heretter innrettes slik at den fremmer og ikke hemmer konkurransen i markedet. Dette kan skje f.eks. gjennom at store anskaffelser deles opp i mindre enheter slik at flest mulig leverandører kan være med å konkurrere om offentlige oppdrag, uavhengig av størrelse og geografisk lokalisering. Det er for øvrig slutt på å etablere sentrale rammeavtaler i staten, med mindre disse kan virke positivt på utviklingen av konkurranseforholdene i markedet. Dette har medført at f.eks. den sentrale Innkjøpsordningen under Forvaltningsnettsamarbeidet (FNS), opphørte pr. 31. desember 2002. Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA), ble opprettet av Nærings- og handelsdepartementet fra 1. januar 2003, med hjemmel i LOA. Dette har etter det jeg kjenner til senket terskelen for å klage på statlige/offentlige anskaffelser, og bidratt til å skjerpe nivået på innkjøpsprosessene hos oppdragsgiverne. Hver for seg og sammen har de ovennevnte tiltak etter min mening bidratt til at de overordnede mål for statlig/offentlig innkjøpsvirksomhet, nemlig likebehandling av leverandører, fri og åpen konkurranse, samt innsyn i beslutningsprosessene, kan ivaretas på en god måte. Etter min mening gir dette også bedriftene ute i distriktene langt større muligheter til å få statlige/offentlige oppdrag, f.eks. innenfor IKT-området, enn det som var situasjonen tidligere.