Skriftlig spørsmål fra Øyvind Vaksdal (FrP) til statsministeren

Dokument nr. 15:759 (2002-2003)
Innlevert: 09.09.2003
Sendt: 10.09.2003
Rette vedkommende: Arbeids- og administrasjonsministeren
Besvart: 19.09.2003 av arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman

Øyvind Vaksdal (FrP)

Spørsmål

Øyvind Vaksdal (FrP): Vil statsministeren ta initiativ til en gjennomgang av ulykker på norsk kontinentalsokkel for å klarlegge årsaks- og ansvarsforhold, samt bidra til at den norske stat, som den største aktør på sokkelen, i langt større grad bidrar til at etterlatte og skadede får nødvendig oppfølging og hjelp både økonomisk og på annen måte?

Begrunnelse

Det norske oljeeventyret har gjennom mer enn 30 år vært svært viktig for norsk økonomi og bidratt til verdiskaping, sysselsetting og industrireising over store deler av landet.
Oljenæringen har bidratt til at vi innen dette fagområdet er i verdenstoppen i teknologiutvikling og i tillegg sikret oss enorme inntekter som i dag best kan synliggjøres ved at vi har nærmere 800 mrd. kr "på bok" og er et av verdens rikeste land.
Men også denne medaljen har dessverre sin bakside. Et eksempel på dette er våre pionerdykkere som grunnet ekstreme påkjenninger ofte sliter med alvorlige senskader etter dykking på sokkelen. Disse har gjennom en årrekke fått en svært dårlig behandling fra myndighetenes side, og flere har dessverre i desperasjon og fortvilelse tatt sitt eget liv. Etter initiativ fra Fremskrittspartiet, ser det heldigvis ut til at de iallfall nå kan få økonomisk hjelp, helsen får de dessverre aldri tilbake.
Et annet eksempel er de mange etterlatte, overlevende og skadede etter ulykker på sokkelen. Noen av disse har mottatt erstatning fra forsikringsselskaper eller arbeidsgiver, mens andre igjen har falt mellom to stoler og ikke fått oppfølging verken økonomisk eller på annen måte.
Mange etterlatte og overlevende føler seg i dag helt glemt av samfunnet og sliter med svært vanskelig økonomi.
Etterlatte og overlevende etter eksempelvis "Deep Sea Driller"-ulykken i mars 1976 har problemer med juridisk rett til oppfølging og hjelp, men det må være grunn til å sette spørsmålstegn ved samfunnets moralske ansvar overfor disse. Ingen kan bringe deres kjære tilbake, men samfunnet må ikke glemme dem og andre i samme situasjon.

Victor D. Norman (H)

Svar

Victor D. Norman: Stortingsrepresentant Øyvind Vaksdal har stilt statsminister Kjell Magne Bondevik et spørsmål til skriftlig besvarelse. Spørsmålet er oversendt til meg som arbeids- og administrasjonsminister som rette vedkommende til å besvare spørsmålet.

Etter petroleumsloven og arbeidsmiljøloven har Oljedirektoratet et ansvar for å granske alvorlige ulykker og nestenulykker som en del av det ansvaret som tilsynsmyndigheten har etter dette lovverket. Granskingen innebærer blant annet å klarlegge de direkte eller utløsende og bakenforliggende årsaker til hendelsene for å finne fram til tiltak som kan forebygge lignende hendelser i fremtiden. Når det er nødvendig eller hensiktsmessig, foregår granskingen i samarbeid med andre tilsynsetater, enten som bistandsetater eller at etatene kobles inn fordi de har selvstendig tilsynsansvar.

Politiet og påtalemyndigheten har gjennom straffeprosessloven og påtaleinstruksen en ubetinget plikt til å iverksette etterforskning ved alvorlige ulykker og branner også i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen. Plikt og rett til å iverksette etterforskning kan også dekke forhold ut fra mer skjønnsmessige kriterier, for eksempel om det er grunn til å anta at det foreligger brudd på sokkelregelverket, om det er voldt fare for menneskers liv og helse, miljøet eller betydelige materielle verdier. Gjennom Riksadvokatens rundskriv av 11. juni 1996 og Samarbeidsavtale mellom politi/påtalemyndighet og Oljedirektoratet gjelder en ordning hvor Oljedirektoratet normalt bistår politiet ved denne type etterforskning. Bistand til politiet og gransking ut fra hensynet til oppfølgingsansvaret som tilsynsmyndighet vil derfor ofte foregå parallelt.

I enkelte tilfeller kan granskingen, i hvert fall i en innledende fase, være overlatt til virksomheten selv ut fra en skjønnsmessig vurdering av de opplysningene en har i innledende fase. Ved ytterligere opplysninger kan Oljedirektoratet velge å igangsette egen gransking. Rapporten til selskapet vil dermed i flere saker kunne utgjøre det faktagrunnlaget som Oljedirektoratet vil måtte bygge på i sin oppfølging av saken. Den ansvarlige, som kan være operatøren, entreprenøren eller arbeidsgiveren, er pålagt etter regelverket å granske nærmere definerte hendelser i egen organisasjon eller der virksomheten har vært medvirkende og bruke denne aktivt i egen virksomhet.

Lovverket gir i dag i tillegg adgang til at det offentlige kan nedsette særskilte undersøkelseskommisjoner for gransking av enkeltulykker. Siden oppstarten av petroleumsvirksomheten på norsk sokkel er det nedsatt fire slike kommisjoner for henholdsvis "Bravo"-utblåsningen 1977, "Alexander L. Kielland"-ulykken 1980, dykkerulykken på "Byford Dolphin" 1983 og "West Vanguard"-utblåsningen 1985.

Felles for særskilte kommisjoner er at de kan nedsettes for å granske storulykker, det vil si ulykker som har medført tap av et antall menneskeliv og/eller betydelige materielle verdier. Et annet kriterium er at fastleggelse av årsaksforholdene vurderes som så komplisert og arbeidskrevende at det finnes formålstjenlig med en særskilt kommisjon. Andre hensyn som ifølge regelverket kan gjøre særskilte kommisjoner berettiget, kan være behov for uavhengighet, allsidig kompetanse og/eller at arbeidet blir utført spesielt raskt og grundig.

Jeg mener at dagens system for gransking av uønskede hendelser innen petroleumsvirksomheten foregår på en forsvarlig måte. Det er imidlertid viktig å sette strenge krav til det offentliges egen rolle og mulige medvirkningsansvar i forbindelse med alvorlige hendelser. Derfor er det svært viktig at slike granskinger fremstår som så uavhengig som mulig. Derfor foreslo Regjeringen ved fremleggelsen av St.meld. nr. 7 (2001-2002) Om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten, at det ble etablert en fast undersøkelseskommisjon for petroleumssektoren. Stortinget gav sin støtte til dette. Jeg ønsker imidlertid at det nye Petroleumstilsynet, som skal ha myndighetsansvaret for sikkerhet og arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten fra årsskiftet 2003/2004, blir etablert før en går videre med arbeidet å etablere en slik fast kommisjon. Petroleumstilsynet som blir skilt ut fra Oljedirektoratet, etableres for å skille bedre mellom ressurs- og sikkerhetsmessige vurderinger. Gjennom dette sikres uomtvistelig legitimitet i sikkerhetsspørsmål. Petroleumstilsynet, som skal være mer synlig på sokkelen, vil ha oppfølging og gransking av ulykker og nestenulykker som et viktig og prioritert oppfølgingsområde.

Arbeidstakere i petroleumsvirksomheten er, i likhet med arbeidstakere i andre yrker, omfattet av ulike trygde- og forsikringsordninger ved yrkesskade og -sykdom. Ved yrkesskade og visse likestilte sykdommer, jf. folketrygdloven §§ 13-3 og 13-4, gis det såkalte yrkesskadefordeler etter folketrygden. Fra 1. januar 1990 trådte yrkesskadeforsikringsloven i kraft. Denne loven pålegger arbeidsgiver en plikt til å tegne forsikring til dekning av yrkesskade og -sykdom for arbeidstaker. Særytelsene fra folketrygden er ikke ment å skulle gi full dekning for de faktiske utgifter og inntektstap som vedkommende er påført. Yrkesskadeforsikringen er ment å skulle dekke differansen mellom særytelsene fra folketrygden og de faktiske utgifter og inntektstap. Dersom de nærmere erstatningsbetingede vilkår er oppfylte så vil også oljeselskapene kunne bli erstatningsansvarlig for økonomisk tap som følge av forvoldt skade på arbeidstakere i petroleumsvirksomheten.

Regjeringen viser til de etablerte ordningene for ivaretakelse av arbeidstakere og de pårørendes rettigheter, men er samtidig klar over at det i helt ekstraordinære tilfeller vil kunne være behov for etablering av særskilte ordninger, jf. den nylig fremlagte stortingsmeldingen om kompensasjonsordninger for pionerdykkerne i Nordsjøen.