Skriftlig spørsmål fra Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:762 (2002-2003)
Innlevert: 11.09.2003
Sendt: 11.09.2003
Besvart: 19.09.2003 av samferdselsminister Torild Skogsholm

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Spørsmål

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Vil statsråden ta initiativ til å sikra brukarane av Tau-sambandet høgare frekvens og betre kvalitet på ferjemateriellet?

Begrunnelse

Eg vonar statsråden tek seg tid til ei vitjing til Stavanger, slik at ho ved sjølvsyn kan sjå korleis situasjonen no er og også møta aktuelle aktørar. Tau-sambandet er det ferjesambandet i landet med flest personar som pendlar. Det går i tillegg ei monaleg mengd godstransport frå Ryfylke til Nord-Jæren. Dette gjeld fleire daglege vogntog frå eit aktivt havbruk, det gjeld også ei rekkje landbruksprodukt og mykje annan næringstrafikk. Mange næringsdrivande har behov for å ta bilen med over fjorden fordi dei har oppdrag som treng biltransport.
Det er kome ei hurtigferje i dette sambandet. Det har medført reduksjon av reisetida frå 40 til 25 minutter, og er ei gledeleg og velkommen betring. Frekvensen er av same grunn underleg nok redusert. Medan det ei tid har vore tre ferjer i rute her, er talet no to. Det medfører til dømes at det i rushtrafikken om morgonen er uhaldbar lang ventetid både på Tau og i Stavanger. Hurtigferja har hatt innkøyringsvanskar. Reserveferjene er lite moderne, tek få bilar og brukar like lang tid som fleire tiår tilbake. Det ideelle vil vera to hurtigferjer. Ei tredje ferje bør kunna realiserast raskt som ei mellombels løysing. Stortinget har gjeve grønt lys bygging av gassferjer. Departementet har motteke søknad frå selskap i Hordaland og Rogaland. Det hastar med oppfølging frå statsråden.
Det er brei lokal- og regionalpolitisk semje om at Ryfast i 2007 skal avløysa Tau-sambandet. Eg ber statsråden ta på alvor dei meirkostnadene for næringslivet og den utryggleiken og frustrasjonen som brukarane av sambandet i dag opplever. Det kan ho gjera ved å ta initiativ til tiltak både akutt og på lenger sikt.

Torild Skogsholm (V)

Svar

Torild Skogsholm: Det er viktig å se riksvegferjedriften i Norge i en helhetlig sammenheng.
Statens utgifter til riksvegferjedriften har økt betydelig de siste årene. Fornying av ferjeflåten og utgifter ved å gjennomføre nye krav til sjøsikkerhet er noe av årsaken til dette. En ytterligere økning av riksvegferjedriftens kostnader vil på sikt gå utover andre hovedoppgaver for Statens vegvesen.
Det samlede ferjetilbudet i 2003 er en videreføring av tilbudet i 2002. Statens vegvesen arbeider for å effektivisere riksvegferjedriften, og eventuelle gevinster av dette arbeidet vil kunne bl.a. nyttes til tilbudsforbedringer.
Stortinget har ved flere anledninger stilt seg positiv til å prøve ut hurtigferjen FerryCat 120 i et riksvegferjesamband. Får å kunne utnytte ferjen på en optimal måte må FerryCat 120 opereres i et relativt langt samband i skjermet farvann med stor trafikk. Det er få samband i riksvegferjedriften som tilfredsstiller disse kriteriene. Videre har FerryCat 120 vært mest aktuell for samband der farten til ferja kan gi en kapasitet og et rutemønster som kan svare til to vanlige ferjer på de mest trafikktunge tidene. Statens vegvesen fant det mest hensiktsmessig å prøve ut FerryCat 120 i sambandet mellom Stavanger og Tau. Pendlerforeningen på Strand har etter det Samferdselsdepartementet har fått opplyst vært positive til å prøve ut FerryCat 120 i dette sambandet.
Enkelte problemer med ferja har ført til noen forsinkelser og noen kansellerte turer. Dette er ikke unormalt for et ferjekonsept som ikke er prøvd ut tidligere.
Etter at "MF Stavanger" ble satt inn i ruta, er bilkapasiteten over døgnet økt i forhold til den tidligere 3-ferjeløsningen. Bortsett fra helgetrafikken fredag ettermiddag og søndag kveld er det sjelden at det står igjen biler på kaien. Dette til tross for at trafikken har økt i sommer.
Med to ferjer i sambandet, der den ene har servicefart på 22 knop og den andre 12 knop, er det en utfordring å få til en "god" rutetabell. Det er registrert at reisende foretrekker å reise med den hurtige ferja og at "gamleferja" til tider må gå med ledig kapasitet.
Det lå som en forutsetning for bygging av den nye ferja at den skulle erstatte to av ferjene som da gikk i sambandet. Farten er mye høyere og frekvensen er nå 25 rundturer pr. dag mot 28 før innsetting av hurtigferja. Sambandet oppfyller gjeldende standardkrav for riksvegferjedriften.
Vegdirektoratet vil kontinuerlig vurdere behov og tilbud på den aktuelle strekningen.