Skriftlig spørsmål fra Ola D. Gløtvold (Sp) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:766 (2002-2003)
Innlevert: 12.09.2003
Sendt: 12.09.2003
Besvart: 17.09.2003 av miljøvernminister Børge Brende

Ola D. Gløtvold (Sp)

Spørsmål

Ola D. Gløtvold (Sp): Mange husdyrholdere er også i år rammet av at deres beitedyr er blitt drept og lemlestet av fredede rovdyr. Forebyggende tiltak som staten skal bidra til er fortsatt beklagelig fraværende, da de økonomiske ressursene mangler.
Hva vil miljøvernministeren gjøre for at husdyrholderne i hvert fall skal holdes økonomisk skadesløse?

Begrunnelse

I Hedmark viser det seg igjen at de ressurser fylkesmannen har til forebygging av rovdyrskader og tap er for små. Både beitelag og enkeltbrukere blir derfor ekstra skadelidende ved at de selv får stå for alle de økonomiske belastningene som rovdyrplagene påfører dem.
Stortingets intensjon var i hvert fall at storsamfunnet, ved staten, skulle holde næringsutøverne i det minste økonomisk skadesløse.
Det kan ikke være meningen at næringsutøvere og hele distrikter skal fratas sitt næringsgrunnlag og sine eksistensmuligheter, og det må derfor være riktig at staten i hvert fall tar sitt økonomiske ansvar ved bl.a. å gjøre bevilgningene til forebyggende virksomhet til overslagsbevilgninger, slik at pengene er der når det trengs.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: I spørsmålet hevdes det at husdyrholdere i tillegg til mange andre problemer også lider økonomisk, på grunn av manglende økonomiske ressurser, når beitedyr blir skadd eller drept av rovvilt.

Lovfestet rett til full erstatning ble vedtatt av Stortinget sommeren 1999 og myndighetene har påtatt seg et økonomisk ansvar for husdyr som blir skadd eller drept av rovvilt. Erstatningen dekker dyreeiers tap og følgekostnader ved dokumenterte og sannsynliggjorte skader på husdyr som følge av rovvilt. Erstatningene er bevilget som en overslagsbevilgning, noe som sikrer en forutsigbarhet for den enkelte dyreeier. Av de om lag 120 000 sauene som årlig blir borte på utmarksbeite erstatter staten ca. 30 000 grunnet rovviltskader.

Selv om dyreeier er sikret full erstatning er det et overordnet mål for miljøforvaltningen å medvirke til å redusere konfliktene mellom rovvilt og menneskelig aktivitet, herunder tapene av husdyr på beite. Tapsreduksjon er viktig også ut fra et dyrevernmessig perspektiv.

Over Miljøverndepartementets budsjett bevilges det derfor årlig midler til iverksetting av effektive forbyggende tiltak. For 2003 har fylkesmannen i Hedmark blitt tildelt 4,5 mill. kr til slike forebyggende tiltak. Det rådgivende utvalget for rovviltforvaltning i Hedmark har prioritert og fordelt disse midlene på tiltak som har dokumentert skadeforebyggende effekt. Utover midlene som fordeles til fylkesmennene bevilger Direktoratet for naturforvaltning midler til store regionale forebyggende tiltak. I Hedmark finansieres "Spekedalsprosjektet" og flytting av sau i Engerdal kommune av direktoratet.

Jeg ønsker å presisere at dersom et beitelag eller beiteområde er villig til å samarbeide om større forebyggende tiltak med tapsreduserende effekt vil disse prosjektene bli positivt mottatt i miljøforvaltningen.