Skriftlig spørsmål fra Steinar Bastesen (Kp) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:767 (2002-2003)
Innlevert: 12.09.2003
Sendt: 15.09.2003
Besvart: 22.09.2003 av fiskeriminister Svein Ludvigsen

Steinar Bastesen (Kp)

Spørsmål

Steinar Bastesen (Kp): Fiskerne er avhengige av et regelverk som gir tilsvarende rettigheter som andre næringer, men mange har reist tvil om dette er det reelle forhold. Det er bl.a. satt krav til eiere av sjøkabler som legges på fiskefeltene, at skader som fiskerne får ved hekting eller i sjøkabelen, skal erstattes.
Det hefter dessverre usikkerhet om driftstap er å regne som skade i denne forbindelse, kan statsråden utdype departementets intensjoner med denne bestemmelsen og i hvilken grad man anser driftstap som dekket av denne?

Begrunnelse

Fiskerne har i de siste årene fått beskåret sine rettigheter kraftig. Det vises her til bl.a. konkurranse om sjøarealene i forhold til havbruksnæringen. Dette forholdet er for øvrig belyst bl.a. i utredningen av Oslofjorden som muldet ut i rikspolitiske retningslinjer hvor det er presisert at det må utøves aktsomhet ved etablering av konkurrerende næringer i sjø.
Derfor er av denne grunnen bl.a. satt krav til eiere av sjøkabler som legges på fiskefeltene at skader som fiskerne får ved hekting eller i sjøkabelen skal erstattes. Det vises i denne forbindelse til de standardvilkår som Fiskeridepartementet har utarbeidet til bruk i Kystverket som konsesjonsutsteder for legging av kabler i sjøareal. Det vises til brev dagsett 22. desember 1989 til Kystdirektoratet.
"Punkt 4: Televerket (i dette tilfellet eier av sjøkabelen) plikter uten skyld å erstatte skade som oppstår for fiskere ved at fiskeredskap eller lignende kommer nær kabel, herunder at fiskeredskap beskadiges eller oppgis. Erstatning kan utelates dersom skaden skyldes grov uaktsomhet fra skadelidte."
Det er, etter hva flere har erfart, utviklet seg en noe ulik praksis i forvaltningen vedrørende tolkningen av denne for fiskerne viktige bestemmelse. Flere har etterlyst en klarere utdypning av om fiskernes tap av driftsinntekter vedrørende skader på fartøy og fiskeredskaper. Det er for så vidt jeg kjenner til ikke vært domstolbehandling av tolkningen av denne aktuelle bestemmelse. Det er derfor viktig å få belyst de intensjoner som Fiskeridepartementet hadde med denne bestemmelsen og om man fra regelgivers side har ment at bestemmelsen skulle dekke f.eks. driftstap for fiskerne.
Innenfor den alminnelige erstatningsretten vil man utvilsom også mene at alle skader herunder driftstap som vedkommende næringsaktør for, dekkes ved en slik regel. Dessverre ser man ofte at manglende juridisk forutseende har medført at fiskere har svakere rettsvern enn andre næringsaktører.

Svein Ludvigsen (H)

Svar

Svein Ludvigsen: Ut i fra spørsmålets begrunnelse forstår jeg spørsmålet slik at det knytter seg til standardvilkår for tillatelse til å krysse farvann med fiberoptisk kabel, jf. brev fra Fiskeridepartementet til Kystdirektoratet datert 22. desember 1989.

Spørsmålet er om driftstap er ment å skulle være erstatningsberettiget i henhold til standardvilkårenes pkt 4, jf. "skade som oppstår for fiskere ved at fiskeredskap eller lignende kommer nær kabelen".

Vilkåret gir anvisning på et ansvar "uten hensyn til skyld" (objektivt ansvar) for eieren av kabelen. Vilkåret må sees i forhold til alminnelige erstatningsrettslige regler. Etter alminnelige regler er det et vilkår for erstatning at det er lidt et økonomisk tap som må stå i rimelig årsakssammenheng med den ansvarsbetingende handling. Den skadelidte har likevel en plikt til å begrense tapet. I forhold til de alminnelige erstatningsrettslige regler vil driftstap etter omstendighetene kunne være erstatningsberettiget.

Hva som skal være erstatningsberettiget i relasjon til vilkårets punkt 4 beror på en tolkning av uttrykket "skade [...] for fiskere". En naturlig språklig forståelse av dette uttrykket kan etter min mening også omfatte avledet økonomisk skade, eksempelvis fangsttap. En slik forståelse samsvarer med alminnelige erstatningsrettslige regler, og må vurderes konkret i den enkelte sak.

Det er imidlertid viktig å påpeke at den skadelidte, etter alminnelige erstatningsrettslige regler, har plikt til å begrense tapet. Det alminnelige prinsipp om tapsbegrensning må antas å utfylle de aktuelle "standardvilkårene" til tross for at dette ikke følger av ordlyden.

På bakgrunn av spørsmålsstillingen synes stortingsrepresentant Steinar Bastesen å reagere på at fiskere ikke har "tilsvarende rettigheter" som andre næringer. Det riktige er at fiskere med hensyn til erstatning for skade på redskap mv. er bedre stilt enn andre næringer. Vilkåret med objektivt ansvar som er gjengitt ovenfor er et eksempel. Det kan også vises til saltvannsfiskeloven § 42 som oppstiller objektivt ansvar for den som har gjort skade på redskaper som er satt ut i sjøen og petroleumsloven § 8-5 som oppstiller objektivt ansvar for rettighetshaver til petroleumsvirksomhet for skade på fiskeredskaper.