Skriftlig spørsmål fra Rolf Terje Klungland (A) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:772 (2002-2003)
Innlevert: 18.09.2003
Sendt: 19.09.2003
Besvart: 26.09.2003 av olje- og energiminister Einar Steensnæs

Rolf Terje Klungland (A)

Spørsmål

Rolf Terje Klungland (A): I statsrådens svar på spørsmål datert 5. september 2003 om eventuell kobling mellom forhandlinger om energiavtale mellom Norge og Storbritannia og eksport av ubehandlet gass/rikgasskomponenter til Storbritannia, er statsrådens svar uklart.
Kan statsråden derfor gi en klar og konkret bekreftelse at det ikke vil være direkte eller koblede bindinger mellom en eventuell energiavtale og forpliktelser fra norske myndigheter eller rettighetshavere på norsk sokkel om leveranser av rikgass til Storbritannia?

Begrunnelse

Statsrådens svar på spørsmålet av 5. september 2003 gir ikke svar på om statsråden vil sikre råderett over norske rikgassressurser som grunnlag for eksisterende og mulig ny norsk petrokjemisk industri. Tvert imot viser statsrådens svar at eventuell ledig kapasitet i britiske behandlingsanlegg vil kunne bli en direkte trussel både mot eksisterende industri og mot etablering av ny norsk industri. Dette må oppfattes som en ny opplysning fra statsråden. I en tid med økende arbeidsledighet er det viktig å etablere nye, norske industriarbeidsplasser. Sammenlignet med statsrådens svar vil det f.eks. kunne hevdes at ledig kapasitet i dansk fiskeforedlingsindustri skulle kunne påberopes som hindrende for etablering av nye arbeidsplasser knyttet til foredling av norsk laks i Norge.
I sitt svarbrev skriver statsråden blant annet:

"På denne bakgrunn ser jeg ikke grunn til frykt for råstoffmangel ved anleggene på Kårstø og tilhørende petrokjemisk industri slik Klungland antyder i sitt brev."

Man kan spørre seg om hva statsrådens legger til grunn i sine antagelser om at nåværende kapasitet i Kårstø-anleggene og nåværende industri vil være sikret råstoff framover. Tatt i betraktning den brede politiske enighet det er om at Norge bør ta en langt større andel av norsk naturgass i bruk innenlands. Det vises her bl.a. til nåværende regjerings egen gassmelding. Økt bruk av naturgass i Norge vil bl.a. måtte bety betydelig økt bruk av rikgass/våtgass som industriråstoff. Den petrokjemiske industrien i Grenlandsområdet har allerede i en årrekke importert rikgasskomponenter fra utlandet i tillegg til de volumene som er tilgjengelig fra Kårstø. Slik jeg leser statsrådens svarbrev, vil det være uheldig å åpne for eksport av råstoff til britisk petrokjemisk industri på bekostning av norsk industri. Regjeringen har et ansvar for å sikre at norsk naturgass blir råstoffgrunnlag for eksisterende og ny industri i vårt land.
Olje- og energiministerens holdning kan medføre at norsk industri ikke får tilgang til industriråstoff fra norsk sokkel. Statsråden bes derfor forsikre om at Regjeringens politikk ikke vil medføre en direkte og eller indirekte trussel mot norsk industri som konsekvens av de forhandlinger som er i sluttfasen med britiske myndigheter.

Einar Steensnæs (KrF)

Svar

Einar Steensnæs: I mitt svar datert 5. september 2003 går det helt klart frem at rettighetshaverne selv disponerer over den petroleum de produserer, jf. petroleumsloven § 3-3, tredje ledd. Det innebærer at rettighetshaverne har rett til å avsette olje- og gassproduksjonen i tråd med det som for dem fremstår som den kommersielt beste løsning. Norske myndigheter har således ikke anledning til å etablere bindinger mellom en rammeavtale med Storbritannia og eventuelle leveranser av rikgass til Storbritannia.

Jeg er kjent med at rettighetshavere på norsk side har vært i samtaler med selskaper på britisk side knyttet til eventuelle fremtidige leveranser av rikgass, men etter hva jeg forstår er avtalene ikke sluttført. Slike avtaler vil eventuelt ligge innenfor rettighetshavernes rett til å disponere over egen petroleum.

Disse spørsmålene må også sees i sammenheng med EØS-avtalen der hovedsiktemålet er å etablere et indre marked basert på fri flyt av varer og tjenester. I den forbindelse kan jeg vise til at en bestemmelse i petroleumsloven tidligere sa at ilandføring som hovedregel skulle skje i Norge, men denne regelen ble fjernet fra loven ved EØS-avtalens ikrafttredelse. Under EØS-avtalen vil det således ikke være adgang for Kongen til å bestemme at ilandføring skal skje i Norge med den begrunnelse at Norge skal tilgodeses isolert sett. Det ilandføringssted som fremstår som det beste ut fra en totalvurdering, vil velges.