Skriftlig spørsmål fra Rolf Terje Klungland (A) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:773 (2002-2003)
Innlevert: 18.09.2003
Sendt: 19.09.2003
Rette vedkommende: Olje- og energiministeren
Besvart: 26.09.2003 av olje- og energiminister Einar Steensnæs

Rolf Terje Klungland (A)

Spørsmål

Rolf Terje Klungland (A): I olje- og energiministerens svarbrev til undertegnede den 5. september 2003 om kontroll med norske rikgassressurser, opplyser han at han på vegne av Norge vurderer en "optimalisering" av norske og britiske behandlingsanlegg for naturgass.
Mener næringsministeren at det er riktig å eksportere råstoff til britiske industrianlegg, framfor å sikre råstofftilgangen til norsk etablert og mulig ny petrokjemisk industri?

Begrunnelse

Antallet norske industriarbeidsplasser er synkende. Det har fram til nå vært bred politisk enighet om å legge til rette for utvikling og nyskaping i norsk industri. En videre utvikling av industriarbeidsplasser i petrokjemisk industri, basert på rikgasskomponentene i naturgass som råstoff, vil kunne etablere en rekke nye industriarbeidsplasser i Norge. Rikgasskomponenter (ofte kalt våtgass) utgjør bare en mindre del av naturgassen. Statsrådens svar innebærer at en nedgang i gassproduksjonen på britisk sokkel, vil kunne bety at rikgassressurser som kan gi grunnlag for norske arbeidsplasser i petrokjemisk industri, isteden vil bli eksportert til Storbritannia. Der vil de bli brukt i industrianlegg som for en stor del eies av internasjonale oljeselskaper. Disse selskapene, som også har store eierposisjoner i norske gassfelt, kan ha interesser i at rikgass ikke tas i land og prosesseres i Norge, men går til selskapenes anlegg med ledig kapasitet i Storbritannia.
En kobling mellom salg av gass til energiformål (tørrgass) og salg av rikgasskomponenter (våtgass) til industriformål, vil være dramatisk negativt for mulighetene til videre utvikling av petrokjemisk industri i Norge.
Nye avtaler om salg av norsk naturgass til energiformål er viktig både til kontinentet og til Storbritannia, men likevel bør det være en prioritert oppgave å sikre at det i den typen forhandlinger som nå pågår mellom norske og britiske myndigheter ikke redusere mulighetene for utvikling av nye norske industriarbeidsplasser. Disse mulighetene vil klart bli svekket dersom rikgass blir eksportert ubehandlet.

Einar Steensnæs (KrF)

Svar

Einar Steensnæs: Spørsmålet er overført fra nærings- og handelsministeren til olje- og energiministeren.

Stortingsrepresentant Klungland hevder i sin bakgrunn for spørsmålet at man kan spørre seg hva som ligger til grunn for antagelsen om at den petrokjemiske industrien ikke bør frykte råstoffmangel. Jeg vil i den forbindelse vise til at det samlede årlige våtgassforbruk til petrokjemivirksomheten i Bamble utgjør ca. 800 000 tonn, fordelt på produktene etan, propan og butan. Til sammenligning utgjorde den totale norske produksjon av disse produktene 5 millioner tonn i 2002, og prognosene tilsier at denne produksjonen vil øke til enda høyere nivåer i fremtiden.

Også fra britisk sokkel er det en betydelig våtgassproduksjon. Dette medfører at det nordvesteuropeiske våtgassmarkedet er karakterisert av et stort tilbudsoverskudd.

Dette spørsmålet må dessuten sees i sammenheng med EØS-avtalen der hovedsiktemålet er å etablere et indre marked basert på fri flyt av varer og tjenester. Råstofftilgangen til petrokjemisk industri vil således måtte ligge innenfor rammene av EØS-avtalen. Jeg vil i denne sammenheng også vise til mitt brev av 26. september 2003 om rettighetshavernes rett til å selv disponere over egen petroleum.