Skriftlig spørsmål fra Kjetil Bjørklund (SV) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:21 (2003-2004)
Innlevert: 06.10.2003
Sendt: 07.10.2003
Besvart: 13.10.2003 av forsvarsminister Kristin Krohn Devold

Kjetil Bjørklund (SV)

Spørsmål

Kjetil Bjørklund (SV): Hvordan vil statsråden påse at pålitelige trusselanalyser legges til grunn for NATOs nye rakettforsvarsstudie, og hvordan vil statsråden vurdere de mulige negative effekter av et slikt forsvarsskjold, derunder viktigheten av at også alternativer vurderes, eksempelvis styrking av det internasjonale kontrollregimet for missilteknologi?

Begrunnelse

Under NATO-møtet i Praha i november 2002 ble det enighet om å igangsette en mulighetsstudie ("Feasibility Study") for NATOs rakettforsvar. Alliansens forsvarsministere gav i midten av juni 2003 klarsignal for studien. Oppdraget er nå gitt til et konsortium av amerikanske forsvarskontraktører.
Ifølge kravene skal forstudien "vurdere ulike muligheter for å beskytte alliansens territorium, befolkningssentra og styrker mot hele spekteret av missiltrusler". Studien skal ta for seg ulike tekniske løsninger og definere forsvarssystemets mulige arkitektur og kapasitet.

Kristin Krohn Devold (H)

Svar

Kristin Krohn Devold: Risikoen knyttet til spredning av masseødeleggelsesvåpen (MØV) og deres leveringsmidler er stor og sannsynligvis økende. Det kan ikke utelukkes at uansvarlige regimer og ikke-statlige aktører vurderer å benytte slike våpen. 11. september 2001 manifesterer et formidabelt eksempel på at hensynsløsheten er grenseløs. Vi kan ikke fastslå med sikkerhet at terrororganisasjoner virkelig besitter MØV med nødvendige leveringsmidler. Imidlertid vet vi at disse arbeider målrettet og opererer med en meget lang tidshorisont. Det er således en reell fare for at MØV og missilteknologi kan komme på feil hender. På den bakgrunn mener Regjeringen det er viktig for NATO å tydelig demonstrere vår vilje og evne til å søke beskyttelse mot uforutsigbare risiko.

Et viktig ledd i dette arbeidet er å styrke etterretningssamarbeidet i NATO ytterligere. Solide trusselvurderinger og etterretningsanalyser er helt nødvendige elementer i kampen mot internasjonal terrorisme. NATOs samlede etterretningsbilde bygger på en bred basis, og fremstår som et resultat av synergien som oppnås ved innspill og analyser fra 19 nasjoner. I sum mener vi det gir et nøkternt og pålitelig grunnlag for vurderingene som ligger til grunn for rakettforsvarsstudien.

NATO-dimensjonen ved det videre arbeidet med rakettforsvaret ble befestet under NATOs forsvarsministermøte 12. juni 2003 ved beslutningen om å finansiere en mulighetsstudie ("Missile Defence Feasibility Study" - MDFS). Studien har en tidshorisont på 18 måneder og forventes presentert i første kvartal 2005. Først da vil det fattes en beslutning om eventuell videre fremdrift.

Hva angår mulige negative effekter av missilforsvar, er dette et av spørsmålene som det innledende arbeidet skal belyse. Missilforsvar kan vise seg å være et effektivt forsvar mot noen av fremtidens trusler, hvor uforutsigbare aktører og asymmetriske kapasiteter utgjør en substansiell trussel. MDFS er en analyse som skal vurdere gjennomførbarheten og realismen i å utvikle et rakettforsvar innenfor NATO-rammen.

Regjeringen er samtidig meget bevisst på at internasjonale kontrollregimer for missilteknologi kontinuerlig følges opp og utvikles. Norge deltar bl.a. aktivt internasjonalt i arbeidet med å hindre spredning av missilteknologi ved å støtte f.eks. eksportkontrollmessige tiltak.

Det er viktig å understreke at NATOs missilforsvarsstudie representerer et av en rekke ulike tiltak for å møte fremtidige trusler. Andre politiske, diplomatiske, økonomiske og militære tiltak er selvsagt påkrevet. Regjeringen ser frem til resultatet av NATOs missilforsvarsstudie som et viktig grunnlag for videre drøftelser om håndtering av truslene fra MØV og deres leveringsmidler.