Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:24 (2003-2004) Innlevert: 07.10.2003 Sendt: 08.10.2003 Besvart: 17.10.2003 av arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman
Gjermund Hagesæter (FrP): Betydningen av at norske studenter og yrkesaktive får internasjonal erfaring blir stadig understreket. Samtidig opplever en rekke norske bedrifter at det er problematisk å sende nordmenn til utlandet, da det norske skattesystemet gjør disse personene dyrere enn deres kollegaer i for eksempel England og USA. Noen ansatte vegrer seg også for å flytte utenlands i frykt for å miste trygderettigheter etter to år. Hva vil statsråden gjøre for å øke mulighetene for at norsk arbeidskraft får dra internasjonal erfaring?
Victor D. Norman: Da det i spørsmålet er tatt opp problemstillinger vedrørende skatt og generelle trygderettigheter, har Finansdepartementet og Sosialdepartementet gitt bidrag til dette svarbrevet. Det vil først redegjøres for de konkrete problemstillingene som representanten viser til i sitt brev.En person som er bosatt i Norge vil som hovedregel være skattepliktig hit for inntekt av lønnsarbeid utført i utlandet. Norge har imidlertid inngått skatteavtaler med en rekke andre stater, som hindrer at inntekten dobbeltbeskattes. Er inntekten skattepliktig i staten arbeidet er utført, vil det bli gitt fradrag for skatten betalt i utlandet i den norske skatten knyttet til utenlandsinntekten (kredit). Etter enkelte avtaler må Norge også unnta inntekten fra beskatning dersom den er skattepliktig i arbeidsstaten (fordeling).I 2002 ble det innført ny regel som på visse vilkår gir skattefrihet for lønnsinntekter opptjent i utlandet. Skattefrihet er bl.a. betinget av at utenlandsoppholdet er et arbeidsopphold, at det har minst 12 måneders varighet og at Norge gjennom skatteavtale ikke er gitt eksklusiv beskatningsrett. Det er imidlertid ikke noe krav om at inntekten faktisk skattlegges i oppholdslandet. Den nye ettårsregelen medfører skattefrihet fra første dag etter utflytting dersom vilkårene er oppfylt. Bakgrunnen for å innføre den nye regelen var nettopp hensynet til ansatte som norske bedrifter sender ut på arbeidsoppdrag i utlandet, skal skattlegges på samme nivå som konkurrentenes ansatte. Selv om regelen i første rekke ble innført for å styrke norsk næringsliv, er det ikke et vilkår for skattefrihet at arbeidsgiveren er norsk eller skattepliktig til Norge.Innenfor EØS-området skal en person som drar fra Norge til et annet av EØS-landene og tar arbeid hos utenlandsk arbeidsgiver, normalt være trygdet enten i Norge eller i mottakerlandet. Trygd i Norge forutsetter at vedkommende får formell status som utsendt arbeidstaker. Det skal da betales den samme trygdeavgift som i Norge. Utenfor EØS vil arbeidstakere kunne være i om lag samme situasjon, forutsatt at det dreier seg om et land Norge har trygdeavtale med og avtalen gir regler om utsendte arbeidstakere. Videre vil arbeidstakere utenfor EØS alt etter omstendighetene kunne tas opp som frivillige medlemmer av trygden. Det skal da betales en avgift til folketrygden, som er fastsatt slik at den om lag skal tilsvare det bidrag til folketrygden som betales i Norge, dvs. at avgiften skal tilsvare medlemmets trygdeavgift, arbeidsgiveravgiften og den del av folketrygdens finansiering som kommer fra vanlige skattemidler. Dette gir en avgift på om lag 30 pst. av brutto inntekt. Dersom utenlandsoppholdet skjer etter ønske fra en arbeidsgiver i Norge, vil arbeidsgiveren kunne dekke den del av avgiften for det frivillige medlemskapet som svarer til vanlig arbeidsgiveravgift, slik at belastningen for arbeidstakeren reduseres tilsvarende. Avgiften reduseres også dersom arbeidstakeren betaler skatt til Norge.Når en arbeidstaker tar arbeid i utlandet uten at medlemskapet opprettholdes etter reglene nevnt ovenfor, innebærer dette at medlemskapet i folketrygden opphører fra første dag, og vedkommende har i utgangspunktet ingen krav på folketrygden utover et krav på alderspensjon dersom opptjeningen her tilsier det. I et land som Norge har trygdeavtale med, vil man imidlertid også kunne få en uførepensjon mv. fra Norge etter nærmere regler.Også kortere avbrudd i trygdetilknytningen til Norge vil innebære at rettighetene i folketrygden svekkes, selv om man vender tilbake hit. Vedkommende vil eksempelvis kunne være i den situasjon at fulle rettigheter i uførepensjoneringen først foreligger tre år etter tilbakekomst til Norge. Dette vil avhenge av lengden av utenlandsoppholdet.To års arbeid i utlandet uten medlemskap er ikke noe skjæringspunkt etter loven når det gjelder retten til ytelser. Som nevnt avskjæres retten i utgangspunktet umiddelbart etter at arbeidet har tatt til. Mer enn to år i utlandet uten medlemskap vil imidlertid innebære at man mister retten til å bli tatt opp i folketrygden som frivillig medlem. Det er et vilkår for frivillig medlemskap at vedkommende har vært medlem i minst tre av de siste fem årene før søknaden.Jeg vil også opplyse om at Aetat aktivt arbeider for å legge til rette for at norsk arbeidskraft får internasjonal erfaring. Det europeiske samarbeidet EURES (European Employment Services) skal legge til rette for fri flyt av arbeidskraft innen EØS-området. EURES har en felles CV, stillings- og informasjonsdatabase. Her kan arbeidssøkere legge ut sin CV og arbeidsgivere kan søke etter folk med de kvalifikasjonene de ønsker. Fra 1. april 2002 til 31. mars 2003 var til sammen over 20 000 personer i kontakt med EURES. I 2002 var forholdet mellom arbeidssøkere som ville til Norge og norske arbeidssøkere som ønsket jobb i EØS ca. 75/25. I 2003 er andelen av norske arbeidssøkere som ønsker å finne jobb i Europa raskt økende. Mellom 400 og 500 enkeltjobber i utlandet var til enhver tid lagt ut på Aetats hjemmeside på Internett.Det største hinder for at norske arbeidstagere får mer internasjonal erfaring ligger nok fortsatt i at bedriftene ikke verdsetter internasjonal erfaring tilstrekkelig i forhold til avansement e.l., og det er derfor viktig med fortsatt økt internasjonalisering av næringslivet.