Skriftlig spørsmål fra Lars Arne Ryssdal (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:80 (1997-98)
Innlevert: 11.02.1998
Sendt: 12.02.1998
Besvart: 18.02.1998 av finansminister Gudmund Restad

Lars Arne Ryssdal (H)

Spørsmål

Lars Arne Ryssdal (H): "Ved gjennomføring av skattereformen i 1992 ble det gitt adgang til oppregulering av inngangsverdien på bl.a. eiendom. Fristen for å kreve slik oppregulering var inntektssåret 1993. Ikke alle skatteytere er i en slik fysisk og psykisk tilstand at de alltid kan følge med i slike frister. Den økonomiske konsekvensen kan være stor for den enkelte. Vil statsråden vurdere å lage en forskriftshjemmel som gjør det mulig å kreve inngangsverdien oppregulert også senere hvis skatteyter kan påvise alvorlig og langvarig sykdom i overgangsårene?"

Begrunnelse

Skattereformen medførte et brudd i kontinuiteten i behandlingen av en rekke eiendeler selskaper o.l. Stort sett er de aktørene som rammes av slike omlegginger personer og bedrifter som har kompetanse eller mulighet til å kjøpe seg kompetanse som sikrer at de kommer best mulig ut av tilpassing til de nye reglene. Med rimelige overgangsordninger og god opplysning om disse f.eks i forbindelse med selvangivelsesveiledning vil de aller fleste skatteytere ha en rimelig god mulighet for å holde seg innenfor de frister som er satt for overgangsordninger.
Likevel er det en del personer som over år har sterkt belastende psykiske og fysiske plager, som invalidiserer dem i så stor grad at de over flere år ikke er i stand til å ivareta sine interesser gjennom å følge med i slike omlegginger av skattesystemet. Forskriftene av 13. januar 1993 nr. 20 §1-7 setter fristen for å kreve oppregulering av inngangsverdien på bolig i forbindelse av omleggingen av skattesystemet til selvangivelsesfristen for inntektsåret 1993.
Forskriften inneholder ingen hjemmel for å dispensere fra denne regelen. Med denne begrunnelsen har et ligningskontor avslått søknad om å få oppregulert inngangsverdien av en eiendom i 1996. Til tross for at søkeren kan dokumentere omfattende psykiske og fysiske lidelser etter en ulykke i 1991.
Det synes urimelig at det ikke i regelverket finnes mulighet til å ta hensyn til at sykdom gjør det umulig å ivareta sine økonomiske interesser på en god nok måte i en periode. Selv om tidsfrister er nødvendig for at ligningsbehandlingen ikke skal bli svært vanskelig så må det også være mulig å ta menneskelige hensyn.

Gudmund Restad (Sp)

Svar

Gudmund Restad: Det legges til grunn at spørsmålet sikter til overgangsreglene til den tidligere §43 annet ledd bokstav g i skatteloven. Etter nevnte bestemmelse kunne arvet eiendom i hovedregelen avhendes uten at dette utløste skatteplikt. Den aktuelle bestemmelse ble opphevet ved skattereformen i 1992.

For at latente gevinster som var opparbeidet i tidsrommet frem til 31. desember 1991 ikke skulle komme til beskatning, ble det i forskrift av 13. januar 1993 nr. 20 §1-2 åpnet for oppjustering av inngangsverdien, enten ved en prosentvis oppregulering av arveavgiftgrunnlaget jfr §1-2 b eller ved takst pr 1. januar 1992 jf §1-2 c.

Når det gjaldt oppregulering ved takst, måtte krav om slik takst fremsettes innen selvangivelsesfristen for inntektsåret 1993 (dvs 31. januar 1994) og underlagsdokumentasjon måtte fremlegges for ligningskontoret innen 1. juli 1994 jf §1-7.

Det bemerkes at tidsfristen for oppjustering av inngangsverdi kun knytter seg til oppjustering ved takst. Dersom det kreves oppjustering av inngangsverdien ved en oppjustering av arveavgiftsgrunnlaget etter bestemmelsene i forskriften §2-2 til 2-4, kan dette gjøres ved en realisasjon av eiendommer også i dag og senere uten tidsfrist. Oppjusteringen skjer da som et prosentvis tillegg til arveavgiftsgrunnlaget, arveavgiftsgrunnlaget skal tilsvare omsetningsverdien ved arvefallet. Kopi av den aktuelle tabell følger vedlagt.

En eventuell gevinst på bolig eller fritidseiendom vil ikke bli skattepliktig dersom vedkommende arving selv oppfyller kravene til bo- og eiertid for den aktuelle eiendom, jfr skatteloven §43 annet bokstav d. For landbrukseiendom vil 10 års eiertid lede til skattefrihet for gevinst.

Jeg forstår det slik at representanten ønsker en endring av forskriften av 1993 slik at det fortsatt skal være mulig å kreve oppregulering av inngangsverdien ved takst for skattytere som på grunn av sykdom har oversittet den opprinnelige fristen for å kreve takst. Jeg er imidlertid av den oppfatning at det nå ikke bør åpnes for at skattyteren som har oversittet fristen likevel skal kunne kreve oppregulering ved takst. Det vil for det første være vanskelig så lang tid i ettertid å gjennomføre en takst for eiendommen pr. 1. januar 1992. Videre er dagens regelverk praktisert ved ligningene f o m inntektsåret 1994, og det ville derfor være lite praktisk om en eventuell fristutvidelse skulle medføre at tidligere ligninger måtte tas opp til ny behandling. Gode grunner taler derfor for å fastholde gjeldende frist for å kreve takst.

Problemet som representanten påpeker kan for øvrig finne sin rimelige løsning ved at det søkes om ettergivelse eller nedsettelse av skatt på et billighetsgrunnlag. Etter skattebetalingsloven §41 kan skatten nedsettes eller ettergis dersom det som følge av bla alvorlig sykdom eller varig invaliditet ville virke særlig ubillig å fastholde denne. Det kan være aktuelt med en slik hel eller delvis ettergivelse av skattekravet for skattytere som kan dokumentere at fristen for kreve takst er oversittet på grunn av sykdom og som kan vise til at skattekravet vil medføre en tung økonomisk belastning for vedkommende.