Skriftlig spørsmål fra Øyvind Korsberg (FrP) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:32 (2003-2004)
Innlevert: 08.10.2003
Sendt: 09.10.2003
Besvart: 15.10.2003 av miljøvernminister Børge Brende

Øyvind Korsberg (FrP)

Spørsmål

Øyvind Korsberg (FrP): I den omstridte verningen i Trillemarka opplever en grunneier at hans eiendom med hyttebebyggelse/turistrettet næring er omkranset av vern. Bruken av eiendommen er sterkt redusert som følge av at veiforbindelsen er vernet, og eiendomsverdien er antatt redusert med ca. 50 pst. Vedkommende er informert om at det ikke ytes kompensasjon for fritidseiendommer, turistnæring av noe slag m.m.
Hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å avhjelpe grunneiere som kommer i en økonomisk vanskelig situasjon som følge av vernevedtak?

Begrunnelse

Nevnte grunneier mottar ingen erstatning for verningen. Vernevedtaket skaper således store økonomiske problemer for nevnte grunneier, selv om ikke hans eiendom er vernet direkte. På grunn av lån på eiendommen ved oppbygging, og med reduserte muligheter for inntekter, må vedkommende selge andre deler av eiendommen rimelig for å skaffe nødvendig inntekt til å dekke opp for kapitalkostnader.
Grunneieren opplever at Miljøverndepartementet nekter statens advokat å føre samtale vedrørende erstatningsspørsmålet. Grunneier ser nå ingen annen utvei enn å reise søksmål mot staten, men ser for seg en uendelig og meningsløs vandring i byråkratiet og domstolene som resultat.
Grunneier er klar over at staten ikke vil gå inn i forhandlinger med noen grunneier i området før det er en rettslig avklaring på om vernevedtaket i Trillemarka er i strid med intensjonen i naturvernloven § 8, en sak som er initiert av 50 grunneiere, inklusive Sigdal kommune, i området. Nevnte grunneier er ikke blant de 50 grunneierne.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Trillemarka naturreservat ble opprettet 13. desember 2002. Formålet med vernet er å bevare et skogområde som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv. Av spesielle kvaliteter kan nevnes at området er et av de største sammenhengende naturskogsområdene på Østlandet og har store forekomster av rødlistearter. Reservatet inngår i satsingen på vern av skog i Øst-Norge. Verneplanen for Øst-Norge omfatter til sammen 160 kvadratkilometer, der 60 kvadratkilometer er produktiv skog.

Som ledd i Regjeringens satsing på utvidet skogvern ble det i mars 2003 iverksatt en prosess for å vurdere et utvidet skogvern i et tilgrenset område av reservatet som kalles Trillemarka-Rollag Østfjell. Sammen med det arealet som ble vernet i Trillemarka i desember 2002 utgjør området trolig det største gjenværende verneverdige skogområdet i den sørlige delen av landet. Arbeidet med det utvidede verneforslaget skal klarlegge naturfaglige verneverdier og andre interesser i området. Jeg er opptatt av at det skal holdes tett kontakt med grunneiere, kommuner og andre berørte parter i verneplanprosessen.

I alt 48 grunneiere som berøres av vernevedtaket av 13. desember 2003 har reist sak for domstolene om gyldigheten av vedtaket. Hovedforhandlingen for denne saken er ennå ikke berammet. I og med at gyldighetsspørsmålet skal avgjøres av domstolen ønsker jeg ikke å komme inn på konkrete forhold som kan berøre dette.

Det er vanlig praksis i de tilfeller et vernevedtak bestrides, for eksempel ved spørsmål om gyldighet, at erstatningsforhandlingene utsettes i påvente av at slike spørsmål finner sin avklaring. Dette innebærer at grunneiere som reiser sak om gyldighet må påregne at forhandlinger om erstatning utsettes.

Dersom vernevedtaket opprettholdes vil staten innlede erstatningsforhandlinger. Slike forhandlinger vil omfatte alle som berøres av fredning og som har reist krav om erstatning. Dette har statens advokat ved flere anledninger opplyst overfor advokaten til den grunneieren det vises til i denne henvendelsen. Siktemålet med erstatningsforhandlingen er at de som lider et økonomisk tap som følge av fredning skal få dette tapet erstattet.