Skriftlig spørsmål fra Ulf Erik Knudsen (FrP) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:33 (2003-2004)
Innlevert: 09.10.2003
Sendt: 10.10.2003
Besvart: 17.10.2003 av barne- og familieminister Laila Dåvøy

Ulf Erik Knudsen (FrP)

Spørsmål

Ulf Erik Knudsen (FrP): Hva vil statsråden gjøre for å motvirke syndromet foreldrefiendtlighet, som er et økende problem for stadig flere ved samlivsbrudd?

Begrunnelse

Mellom 20 000 og 30 000 norske barn opplever at foreldrene har langvarige og fastlåste konflikter i forbindelse med samlivsbrudd. Disse barna er derfor i risikosonen for å utvikle foreldrefiendtlighetssyndrom.
Dagbladet bringer i Magasinet 9. november 2002 en lenger artikkel om foreldrefiendtlighet og belyser der mange av de problemer som oppstår som følge av syndromet.
Hvor mange barn som faktisk utvikler syndromet er usikkert, siden det er gjort relativt lite forskning på feltet. Det viktigste bør uansett å være å finne ut hvordan syndromet kan unngås. Alt tyder på at det er langt lettere å forebygge enn å behandle slik tilstand.
Konsekvensen av foreldrefiendtlighet kan bli manglende samvær med foreldre og langvarige følelsesmessige vansker. For de barn det dreier seg om kan forholdet til begge foreldre bli skadelidende, selv om fiendtligheten kun rammer den ene forelderen.
Foreldrefiendtlighet som syndrom ble først beskrevet på 1980-tallet av den amerikanske psykiateren Richard Gardener. Det utvikler seg utelukkende ved samlivsbrudd hvor foreldrene ikke samarbeider og den ene (eller begge) foreldrene påvirker barnet i negativ retning.
Tar man grobunnen for slik fiendtlighet bort, vil man sannsynligvis også redusere antall barn med syndromet betraktelig. Offentlige myndigheter bør legge forholdene til rette for samarbeid mellom foreldrene, for eksempel ved ordninger med delt omsorg.

Laila Dåvøy (KrF)

Svar

Laila Dåvøy: Innledningsvis vil jeg gi representanten Knudsen honnør for at han reiser dette spørsmålet. Det er av stor verdi å rette søkelyset på fenomener som er viktige for barns oppvekstforhold. Statistikk viser at antall separasjoner og skilsmisser de siste årene har hatt en økende tendens. Vi vet at foreldrekonflikter og samlivsbrudd virker gjennomgripende inn i barnas liv, og i mange tilfeller medfører at de, i alle fall i en periode, kan oppleve følelsesmessige vansker. Det er derfor viktig å reise spørsmål om hvordan det offentlige kan bidra til å redusere graden av fastlåste konflikter mellom foreldre.

Foreldrefiendtlighetssyndromet, som representanten Knudsen tar opp spesifikt, har som sitt utgangspunkt at foreldre med uløste konflikter i parforholdet eller i foreldresamarbeidet i mange tilfeller ikke klarer å unngå å trekke barna inn i konflikten mellom de voksne. Ofte bidrar dette til at barna kommer i en lojalitetsklemme mellom foreldrene og kan utvikle et motsetningsforhold til en av foreldrene. Man kan følgelig risikere at barnets lovfestede rett til å ha god kontakt med begge foreldre ikke blir ivaretatt i tilfredsstillende grad.

For å kunne forhindre utvikling av denne type følelsesmessige konflikter for disse barna er det nødvendig å gi foreldre tilbud om hjelp til å løse sine samarbeidskonflikter på en mer konstruktiv måte. På denne måten kan barna i større grad skjermes mot å bli trukket inn i problemene mellom de voksne.

Representanten Knudsen har rett i at den viktigste innsatsen bør komme på det forebyggende området. Det er en stor utfordring å nå frem til foreldre med tilbud om hjelp til å løse konfliktene før de blir fastlåste, og før samlivsbruddet er et faktum. Dersom evnen til konfliktløsning og konstruktiv kommunikasjon styrkes, vil man etter all sannsynlighet redusere antallet barn som opplever samlivsbrudd eller som lever i sterkt konfliktfylte og dysfunksjonelle familier. Dette vil være av de viktige utfordringer for familievernet og meklerkorpset i fremtiden.

Å sikre barn og ungdom gode oppvekst- og levekår er blant Regjeringens viktigste oppgaver. Hovedtrekkene i Regjeringens barne- og familiepolitikk er nedfelt blant annet i St.meld. nr. 29 (2002-2003) Om familien - forpliktende samliv og foreldreskap ("Familiemeldingen"). I det nylig fremlagte statsbudsjett (St.prp. nr. 1 (2003-2004)) er det bebudet økt satsning på forebyggende tiltak for familier gjennom utvidelse av foreldreveiledningsprogrammet, og tilbud om gratis samlivskurs for nybakte foreldre. I tillegg legges det opp til en styrking av familieverntjenesten og en større omlegging av meklingsordningen, ikke minst for bedre å sikre barns rettigheter etter samlivsbrudd. Meklingstilbudet er foreslått styrket slik at foreldre som ønsker det vil få inntil 7 timers mekling. Disse tiltakene er alle ment som bidrag til å styrke det offentliges tilbud til familier med samlivsproblemer, og til bedre å ivareta barns behov i denne forbindelse. Også i de nylige foretatte endringene i Lov om barn og foreldre om nye saksbehandlingsregler i barnefordelingssaker vektlegges disse temaene sterkt (Ot.prp. nr. 29 (2002-2003) og Innst. O. nr. 96).

Representanten Knudsen etterlyser forskning på dette feltet. Departementet er kjent med at det for tiden drives flere forskingsprosjekter på temaene foreldrefiendtlighetssyndrom og barns reaksjoner på samlivsbrudd, blant annet ved HEMIL-senteret i Bergen. Ved Universitetet i Oslo arbeides det nå med å få ferdigstilt en kunnskapsstatus på mekling i kompliserte familiesaker. Departementet vil i forlengelsen av dette bidra til at det settes i gang et forskningsprosjekt som skal utvikle bedre meklingsmetodikk i saker preget av fastlåsthet og sterk konflikt.

Når staten overtar forvaltningsansvaret for familievernet fra 1. januar 2004, gis det muligheter for en tettere statlig oppfølging av disse utfordringene. Som nevnt legger departementet allerede i neste års statsbudsjett opp en økt satsning på nettopp dette området.