Skriftlig spørsmål fra Rolf Terje Klungland (A) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:34 (2003-2004)
Innlevert: 09.10.2003
Sendt: 10.10.2003
Besvart: 16.10.2003 av nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen

Rolf Terje Klungland (A)

Spørsmål

Rolf Terje Klungland (A): Ville Regjeringen lagt ned forbud mot opprettelse av tobakksindustri dersom det hadde kommet slike etableringer til Norge i dag, og er det i så tilfelle andre fremtidige næringer som Regjeringen vil legge ned forbud mot?

Begrunnelse

Regjeringen har foreslått en økning i avgift på rulletobakk som fører til at bl.a. Asbjørnsens Tobaksfabrikk kan bli nedlagt. Daglig leder og eier sier han ikke tror bedriften kan overleve et slikt avgiftshopp.
Til NRK Sørlandet uttaler stortingsrepresentant fra Høyre, Peter Gitmark, følgende: "En slik virksomhet ville blitt forbudt hvis den skulle startet opp i dag." Tobakksnæringen er som kjent en lovlig virksomhet og det er derfor oppsiktsvekkende at slike uttalelser kommer fra representanter fra regjeringspartiene.
Som kjent vedtas ikke arbeidsplasser, de må skapes. Som politikere kan vi likevel legge til rette for, eller hindre etablering av næringer dersom det ønskes gjennom rammevilkår og/eller forbud. Regjeringen har etter min mening valgt å ha en passiv holdning i forhold til nyskaping og å bedre rammebetingelsene for norsk industri. Arbeidsledigheten er i dag urovekkende høy og økende, for den enkelte som blir rammet er dette dramatisk, selvsagt også på Asbjørnsens Tobaksfabrikk. På toppen av den dramatiske beskjeden om avgiftsøkning sier hovedtillitsvalgt for de ansatte på fabrikken, at de nærmest fremstilles som drapsmenn av politikerne selv om de lager et lovlig produkt. Jeg finner grunn til å reagere på slike uttalelser som stortingsrepresentant Peter Gitmark kommer med og forstår frustrasjonen fra de ansatte. Det er derfor riktig å få avklart situasjonen rundt tobakksindustrien fra Regjeringens side.

Ansgar Gabrielsen (H)

Svar

Ansgar Gabrielsen: I statsbudsjettet for 2004 satser Regjeringen på tiltak som bedrer konkurranseevnen og styrker nyskapingen i næringslivet. Budsjettet legger til rette for at den positive utviklingen vi har sett med lavere rente og kronekurs kan videreføres. Samtidig med moderate lønnsoppgjør er dette det beste og mest virkningsfulle bidrag for å styrke arbeidsplasser og verdiskaping i næringslivet. Ved siden av å aktivt legge til rette for nyskaping i næringslivet er dette sentralt for å gjøre det mer attraktivt å drive og etablere bedrifter i Norge.
Viktige satsingsområder i forslaget til statsbudsjettet for 2004 er blant annet opprettelse av et nytt landsdekkende såkornfond, økt satsing på næringsrettet forsking og utvikling og redusert skjemavelde for næringslivet. De samlede skatte- og avgiftslettelser under samarbeidsregjeringen, inklusive forslagene for statsbudsjettet for 2004, er på ca. 20 mrd. kr. Skatte- og avgiftslettelsene er også et viktig bidrag til bedre konkurranseevne og mer nyskaping i bedriftene.
Røyketobakk ilegges i dag en avgift på knapt 70 pst. av avgiften for sigaretter, regnet i kroner pr. 100 gram. Fra et helsemessig synspunkt er det ingen grunn til denne forskjellsbehandlingen. Røyketobakk har et høyere nikotin- og tjæreinnhold og skaper større avhengighet enn ferdigsigaretter. I tillegg er risikoen for lungekreft større ved bruk av røyketobakk enn ved bruk av ferdigsigaretter. På denne bakgrunn er det i budsjettet for 2004 foreslått å øke avgiften på røyketobakk med 45 pst. reelt, slik at avgiftsforskjellen fjernes. Forslaget til avgiftsøkning på røyketobakk har således en klar helsemessig begrunnelse.
Et grunnleggende prinsipp i næringspolitikken er at ulike næringer må få utvikle seg videre innenfor de rammebetingelser, lover og regler som gjelder for næringsvirksomhet i Norge. Det vises i den forbindelse til at det er fri etableringsrett i Norge for bedrifter som følger gjeldende lover og regler.