Skriftlig spørsmål fra Inge Ryan (SV) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:37 (2003-2004)
Innlevert: 10.10.2003
Sendt: 10.10.2003
Besvart: 16.10.2003 av nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen

Inge Ryan (SV)

Spørsmål

Inge Ryan (SV): Stortinget har vedtatt at det skal brukes 1,5 mrd. kr til næringsutvikling i næringssvake områder. I vedtak heter det at disse midlene skal anvendes i de mest næringssvake områdene som er truet av avfolking.
Hvordan har statsråden fulgt opp dette vedtaket, og har statsråden sørget for at midlene går til de mest næringssvake områdene som er truet av avfolking?

Ansgar Gabrielsen (H)

Svar

Ansgar Gabrielsen: For å følge opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 431 for 2001-2002 av 18. juni 2002, fremmet Regjeringen i statsbudsjettet for 2003 forslag om å opprette en distriktsrettet låneordning for å styrke næringsgrunnlaget i distriktene og i næringssvake områder.
Stortinget sluttet seg til Regjeringens forslag og vedtok å opprette en landsdekkende låneordning. Innvilgningsrammen for lån ble satt til 500 mill. kr, og det ble bevilget 75 mill. kr i tapsfond. Lånene kan ha inntil 10 års løpetid. Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) foretar innlån i statskassen for å finansiere utlånene. SND fastsetter rentebetingelser for utlånene som dekker SNDs innlånskostnader og administrasjon av ordningen.
Låneordningen skal benyttes i det distriktspolitiske virkeområdet, men kan også benyttes utenfor dersom dette bidrar til å styrke næringslivet i distriktene (nettverksbygging). Formålet med låneordningen er å delfinansiere samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter i distriktene. Prosjektene kan innebære utbygging, modernisering, omstilling, utvikling og nyetablering.
Den distriktsrettede låneordningen ble notifisert til EFTAs overvåkingsorgan, ESA, 11. april 2003. ESA har ikke tatt stilling til ordningen ennå, men en godkjenning er ventet i nær framtid.
Som ledd i oppfølgingen av Stortingets anmodningsvedtak nr. 431 for 2001-2002 av 18. juni 2002 foreslo Regjeringen videre i revidert budsjett for 2003 å opprette fire regionale såkornfond à 100 mill. kr i lånekapital og 25 mill. kr i tapsfond. Stortinget sluttet seg til Regjeringens forslag. Såkornfondene skal gå inn med egenkapital i risikoprosjekter med stort verdiskapingspotensial. Målsettingen er å tilføre prosjekter en kombinasjon av tålmodig kapital og relevant kompetanse. Fondene skal gå inn i en tidlig fase hvor det ordinært er vanskelig å oppnå finansiering i egenkapitalmarkedet.
Når det gjelder fondenes distriktsprofil, er det viktig at fondenes dekningsområder også omfatter viktige regionssentra. Utelates regionssentra, vil det etter min vurdering bli svært vanskelig å få operative fond med privat medvirkning. Kategoriske avgrensninger av investeringsområder vil kunne virke mot sin hensikt ved at det begrenser fondenes mulighet til koble regionale initiativ med sentrale initiativ, og dermed redusere mulighetene for at de gode prosjekter i distriktene får den utviklingen og kapitalen som vil være ønskelig.
Utformingen av endelige rammebetingelser for såkornfondene vil avhenge både av private investorers interesser og EFTAs overvåkingsorgan, ESA. Skal statens lån virke utløsende på privat kapital må statens finansieringsbetingelser ikke være for strenge. På den annen side pålegger EØS-regelverket at nye egenkapitalordninger notifiseres eller meldes til ESA. Nåværende såkornordning er ikke notifisert. Pålegget om at nye ordninger skal notifiseres eller meldes, følger av et tillegg av 30. oktober 2001 til statsstøtteregelverket under egenkapitalordninger. Regelverket er vagt og gir få holdepunkter i forhold til hvilken linje ESA vil legge seg på. Det kan derfor ta relativt lang tid før den nye distriktsrettede såkornordningen blir godkjent.
Regjeringen har videre fulgt opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 565 for 2002-2003 i statsbudsjett for 2004. Regjeringen foreslår å opprette et nytt landsdekkende såkornfond med 400 mill. kr i ansvarlig lån fra staten og 100 mill. kr i tapsfond. Fondet foreslås basert på 50/50 finansiering fra staten og private investorer.
Når det gjelder distriktsprofil på det landsdekkende fondet, så er jeg oppmerksom på de føringer som Stortinget har lagt. Den konkrete utforming av fondets distriktsprofil vil jeg komme tilbake til senere.