Karin Andersen (SV): Flere Krisesentersekretariatet, diverse krisesentre og incestsentre landet rundt gir meldinger om at finansieringsordningen er svært usikker, blant annet har flere kommuner valgt å kutte støtten til sine sentre av budsjettmessige årsaker.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at landets eksisterende sentre får den økonomiske støtten de trenger, og sikre at den usikre situasjonen for disse ikke vedvarer?
Begrunnelse
Døgnåpne lavterskeltilbud som krise- og incestsentrene finansieres av staten, kommunene, og i noen tilfeller også av fylkeskommuner og andre bidragsytere. Statstilskuddet skal dekke 50 pst. av budsjetterte utgifter til etablering og drift, og tildeles under forutsetning av en tilsvarende lokal finansiering.
Fra Krisesentersekretariatet, diverse krisesentre og incestsentre landet rundt har partiene og representantene fått tilbakemeldinger om at finansieringsordningen er svært usikker, og at mye tid går med til å "tigge penger". Flere kommuner har dessuten valgt å kutte støtten til sine sentre av budsjettmessige årsaker, og hvert år skapes det usikkerhet ved at administrasjonen mange steder foreslår kutt eller bortfall i støtten. Det siste skuddet på stammen er incestsenteret i Vestfold.
Til tross for at kunnskapen om lavterskeltilbudenes betydning for voldsofre er meget god og til tross for at kunnskapen om voldens og overgrepenes konsekvenser stadig øker, er vi snart i en situasjon der vi ikke kan tilby de mest sårbare innbyggerne et stabilt hjelpetilbud.
Vi vet at de aller mest sårbare, nemlig barna, har spesielt stort behov for den tryggheten lavterskeltilbudene representerer. Tilgangen til disse sentrene kan i ytterste konsekvens representere forskjellen på liv og død.