Skriftlig spørsmål fra Grete Knudsen (A) til kirke-, utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:81 (1997-98)
Innlevert: 12.02.1998
Sendt: 12.02.1998
Besvart: 19.02.1998 av kirke-, utdannings- og forskningsminister Jon Lilletun

Grete Knudsen (A)

Spørsmål

Grete Knudsen (A): "Framnes private skole i Hardanger står foran en stor utbygging av sitt skoletilbud. Dette for å legge til rette for et langt høyere elevinntak. Samtidig er Indre Hardanger et fraflyttingsområde. De offentlige skolene har problemer med elevinntak og dermed sitt faglige miljø.
Hvor kommer dagens elever ved Framnes fra? Hvor skal elever i årene framover rekrutteres fra? Hvilke konsekvenser tror statsråden en økning i kapasiteten ved Framnes vil ha for de offentlige skolene i regionen?"

Begrunnelse

Jon Lilletun (KrF)

Svar

Jon Lilletun: Framnes kristne videregående skole var tidligere en folkehøgskole. Skolen ble i departementets brev 5. juli 1995 godkjent etter privatskolelovens §25, nr 3, jf. lov om videregående opplæring, §39, med rett til statstilskudd fra høsten 1996 for en klasse innen allmennfaglig studieretning og en klasse innen studieretning for helse- og sosialfag. Fullt utbygget på alle trinn ville skolen da ha rett til statstilskudd for i alt 120 elever.
I brev 28. mai 1996 søkte skolen om godkjenning med rett til statstilskudd etter privatskoleloven fra høsten 1997 for følgende endringer i undervisningstilbudet:
1. Opprette en parallellklasse på allmennfaglig studieretning.
2. Bytte ut tilbudet innen Barne- og ungdomsarbeid med studieretning for idrettsfag, med en klasse på hvert trinn.
3. Opprette to 4-grupper for funksjonshemmede elever som trenger eit helhetlig tilbud.
Søknaden ble bla begrunnet med at skolen i første skoleår 1996-97 hadde 67 søkere til grunnkurset i allmenne fag - noe som indikerer et behov utover det nivå for elevtall skolen er godkjent for. Det ble videre fremholdt at skolen i liten grad rekrutterer elever fra Kvam kommune. Av elever som ble tatt opp og som tok i mot skoleplass, var kun et fåtall elever fra Hardangerregionen.
Skolen begrunnet videre bytte av studieretning til idrettsfag med ønske om å redusere mulige skadevirkninger for de offentlige skolene i Kvam. Studieretning for idrettsfag vil som nytt tilbud fremfor helse- og sosialfaglig studieretning være med på å utfylle det samlede utdanningstilbud enn å konkurrere med offentlige utdanningstilbud.
Som et ledd i saksbehandlingen av søknaden ble det innhentet uttalelse fra Hordaland fylkeskommune som i brev 28. oktober 1996 opplyste:
"Fylkesutvalget handsama saka på møte 24.10.96, sak 457/96 og gjorde slikt vedtak i saka:
1. Oppretting av ein parallellklasse allmennfaglig ved Framnes kristne videregående skole vert tilrådd.
2. Oppretting av grunnkurs idrettsfag vert ikkje tilrådd.
3. Oppretting av to 4-grupper for elever med særlige behov vert tilrådd.
Når det gjelder søknaden om utvidelse av elevtallet til to parallelle klasser innen studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag har departementet i den samlede vurderingen lagt vekt på uttalelsen fra Hordaland fylkeskommune hvor det bla fremgår:
"I si vurdering har fylkesopplæringsdirektøren valt å leggje avgjerande vekt på dei pedagogiske sidene ved tilbodet på Framnes kristne vidaregåande skole. Når allmennfaglege studieretning fyrst er etablert, vil det opplagt styrke kvaliteten på tilbodet for elavane å få ein parallellklasse.
Fylkesopplæringsdirektøren legg vidare til grunn for sin tilrådning at søkjinga til skolen så langt ikkje har kome frå Kvamsregionen. Om det vert fleire søkjarar til skolen fra Kvamsregionen når eit breiare tilbod vert etablert, er eit ope spørsmål. Fylkesopplæringsdirektøren har kome fram til ikkje å gå imot framlegget om oppretting av ein ny allmennfagleg parallellklasse".
Når det gjelder søknaden om opprettelse av studieretning for idrettsfag begrunnet fylkesopplæringssjefen sin tilrådning bla slik:
"Idrettsfaglig studieretning er ein kombinasjon av idrettsfag og allmennfag. Utdanning gjev elevane studiekompetanse. Idrettsfaglege og allmennfaglege studieretning rekrutterer frå den same elevmassen. Sjøl om berre ein elev fra Jondal kommune går på idrettsline i Odda og ein frå Kvam kommune på idrettslina på Voss gymnas, er det grunn til å tru at eit tilbod ved Framnes kristne vidaregåande skole vil rekruttere elevar som normalt ville søkje til allmennfagleg studieretning på Øystese gymnas. Ei idrettsline i nærmiljøet er langt meir interessant for elevane enn om dei må bu borte frå heimen."
Hverken Øystese gymnas eller Nordheimsund yrkesskole har tilbud om idrettsfag.
Departementet fant i sin samlede vurdering om godkjenning av studieretning for idrettsfag etter privatskolelovens §25 nr 3 ikke å kunne legge avgjørende vekt på tilrådningen fra Hordaland fylkeskommune.
Departementet har lagt vekt på at Framnes kristne videregående skole oppfyller regelen om formål i privatskolelovens §3 a og er et alternativ og ikke et supplement til offentlig videregående skole. Dessuten oppfyller skolen de faglige kravene som privatskolelovens §4 a setter.
Departementet har videre lagt vekt på at skoler som er godkjente etter privatskoleloven har hele landet som inntaksområde, jf §7 i loven.
Når det gjelder to 4-grupper for funksjonshemmede elever uttalte fylkesopplæringsdirektøren bla i sin tilrådning at han så positivt på den interesse skolen har for å gi elever med særlige behov et helhetlig tilbud.
Etter at departementet i brev 30. januar 1997 godkjente endringer i utdanningstilbud og utvidelse av elevtallet fra høsten 1997 har skolen godkjent opplæringstilbud og godkjent elevtall for rett til statstilskudd slik:
1.
Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag, maksimalt 180 elever
2.
Studieretning for idrettsfag, maksimalt 90 elever
3.
Grunnkurs helse- og sosialfag, maksimalt 15 elever
4.
To 4-grupper for funksjonshemmede elever
Som det går fram ovenfor er skolen inne i en opptrapping som bygger på godkjenning av søknader om opprettelse og utvidelse av studietilbud med rett til statstilskudd som ble innvilget i brev henholdsvis 5. juli 1995 og 30. januar 1997. Som det går fram ovenfor, ble også konsekvensene for de offentlige skolene i regionen av økt utdanningskapasitet ved Framnes kristne videregående skole vurdert. De aller fleste av skolens elever har til nå vært rekruttert fra andre deler av landet enn Indre Hardanger. Som følge av dette må nå skolen utvide internatkapasiteten for å sikre elevene et forsvarlig botilbud.
Jeg ser positivt på de vedtak som er gjort tidligere om utdanningstilbudene ved Framnes kristne videregående skole under de to tidligere regjeringer. Erfaringene så langt viser at skolen ikke er noen konkurrent til de offentlige skolene i regionen når det gjelder inntak av elever.
I likhet med de vurderingene som ble gjort tidligere kan heller ikke jeg se at de vil ha vesentlig negative konsekvenser for de offentlige skolene i regionen.