Skriftlig spørsmål fra Øyvind Korsberg (FrP) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:49 (2003-2004)
Innlevert: 15.10.2003
Sendt: 16.10.2003
Besvart: 21.10.2003 av miljøvernminister Børge Brende

Øyvind Korsberg (FrP)

Spørsmål

Øyvind Korsberg (FrP): Når man fyller drivstoff på kjøretøy fordamper en liten del av drivstoffet. I enkelte andre land har man grepet fatt i dette potensielle miljøproblemet og montert en "mansjett" rundt påfyllingsrøret, hvor de lettflyktige aromater blir sugd opp.
Har Regjeringen vurdert om dette er et miljøproblem, og eventuelt om det finnes noen kostnadseffektive tiltak som bør iverksettes for å redusere problemet?

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Damputslipp fra oljeprodukter går under fellesbetegnelsen flyktige organiske forbindelser (på engelsk: Volatile Organic Compounds, forkortet VOC). Disse stoffene kan blant annet bidra til å danne ozon, som ved høye konsentrasjoner ved bakken kan gi helseskader og skader på vegetasjon, avlinger og materialer. Dannelse av bakkenært ozon skyldes i stor grad langtransportert luftforurensning og problemet er betydelig i blant annet Sentral-Europa. Episoder med høye ozonkonsentrasjoner kan også forekomme sporadisk i Norge, typisk på varme sommerdager.
Noen av stoffene i bensindamp som benzen og aromater er kreftfremkallende. Av disse er benzen det farligste. Norge har som nasjonalt mål at årsmiddelkonsentrasjonen av benzen innen 2010 ikke skal overskride 2 mikrogram/kubikkmeter luft som bybakgrunnsnivå. Hovedkilden til konsentrasjonen av benzen er vegtrafikk som bidrar med minst 80-90 pst. Det ventes at allerede vedtatte krav til drivstoff og avgasser fra kjøretøy vil føre til at det nasjonale målet for benzen nås i 2010.
Det foregår løpende risikovurderinger av helsefarlige stoffer. Foreliggende kunnskap og medisinske vurderinger tilsier at eksponeringen for benzen ved bensinfylling foretatt av den enkelte bileier er liten, og at kreftrisikoen ved dette er så lav at den er neglisjerbar. Finske helse- og miljøvernmyndigheter gjennomfører nå, sammen med europeisk oljeindustri, en ny risikovurdering av bensin. Det er forventet et utkast til risikorapport i løpet av 2004.
Norges samlede utslipp av VOC er regulert gjennom protokoller under Konvensjonen om langtransportere grenseoverskridende luftforurensninger. Norge har gjennom disse protokollene utslippsforpliktelser som gjelder fra henholdsvis 1999 og 2010. Oljelasting offshore stod i 2000 for nesten 60 pst. av de totale norske utslippene av VOC. Ut fra en helhetsvurdering av mulige utslippsreduserende tiltak og kostnadseffektivitet, er tiltak på dette området blitt prioritert i forbindelse med overholdelse av de internasjonale forpliktelsene. Det er i tillegg innført krav om utslippsbegrensninger fra distribusjon av drivstoff til bensinstasjoner og fra bruk av organiske løsemidler.
Utslipp fra fylling av bensin på kjøretøy utgjør vel 2 pst. av de totale norske utslippene av VOC. Tiltak på dette området er tidligere blitt vurdert som lite kostnadseffektive for å redusere Norges utslipp av VOC, selv om en tar hensyn til verdien av bensindampen som gjenvinnes. EU vedtok i 1994 Parlaments- og rådsdirektiv 94/63/EF om reduksjon av utslipp av bensindamp fra lagring og distribusjon av bensin (det såkalte stage I). Kommisjonen startet umiddelbart etterpå arbeidet med et direktiv om utslipp ved fylling av bensin (stage II). Dette arbeidet ble etter en stund stilt i bero, delvis pga. en faglig diskusjon om hvorvidt det var mest effektivt å installere gjenvinningsutstyret på påfyllingsrøret eller på bilen, og delvis fordi tiltakene den gang ble ansett som lite kostnadseffektive også i EU.
Miljøverndepartementet er kjent med at det nå markedsføres anlegg for gjenvinning av bensindamp, som leverandørene anser å være mer kostnadseffektive enn de løsningene som ble vurdert tidligere, og at slike anlegg tas i bruk i enkelte land. Departementet holder seg orientert om den teknologiske utviklingen på dette området og utviklingen i andre land. Etter hvert som kostnadene ved anlegg for gjenvinning av bensindamp reduseres, vil antagelig bensinstasjonene selv se seg tjent med å installere slike, blant annet på grunn av verdien av bensinen som gjenvinnes. Jeg utelukker imidlertid ikke at krav på dette området kan bli aktuelle på et senere tidspunkt, som følge av ny kunnskap om helse- og miljøeffektene og om mulige utslippsreduserende tiltak.