Skriftlig spørsmål fra Øyvind Vaksdal (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:55 (2003-2004)
Innlevert: 16.10.2003
Sendt: 17.10.2003
Besvart: 23.10.2003 av olje- og energiminister Einar Steensnæs

Øyvind Vaksdal (FrP)

Spørsmål

Øyvind Vaksdal (FrP): I statsbudsjettet for 2004 forutsetter Regjeringen at ingen gasskraftverk blir bygget. I Dagsavisen den 16. oktober 2003 sier Leif Frode Onarheim at det kan være uvilje i Regjeringen som forklarer hvorfor ingen gasskraftverk er bygget, til tross for at det er gitt tre konsesjoner. Forskning tilsier at kostnadseffektiv CO2-håndtering først er tilgjenglig om 10 år eller mer.
Hvor lenge planlegger statsråden å sette Norges energibehov på vent mens han venter på fremtidens teknologier?

Begrunnelse

I Stavanger Aftenblad den 16. oktober 2003 avviser statsråden at han somler med gasskraftverk. Det er dog lite i Regjeringens arbeid som vitner om handlekraft og velvilje vedrørende gasskraftverk. På mange områder forsøker Regjeringen å fremstå som handlekraftig for å bedre kraftbalansen, for eksempel innen vindkraft, pelletsovner, varmepumper osv. Men innen gasskraftdebatten er det motvilje som preger holdningene, selv om man bruker "lønnsomhet" som skalkeskjul.
I spørretimen den 26. februar 2003 sa statsråden nei til å flytte gasskraftkonsesjoner til Mongstad (fra Kårstø/Kollsnes).
I spørretimen den 5. februar 2003 viste Hilde Frafjord Johnson, på energiministerens vegne, meget liten vilje til å gi helt nye konsesjoner selv om de er lønnsomme.
I stedet skyver man saken foran seg ved å henvise til fremtidig teknologi for CO2-håndtering. Skjønt, forskere på IFE, og andre steder, holder fast ved at CO2-håndtering i stor skala og innen kostnadseffektive rammer ligger 10-15 år frem i tid. Det samme konstaterer Statoil.

Einar Steensnæs (KrF)

Svar

Einar Steensnæs: Det er gitt konsesjon til bygging av tre gasskraftverk i Norge. Valg av tidspunkt for utbygging er opp til selskapene og deres kommersielle vurderinger. Regjeringen har vist fleksibilitet gjennom å forlenge konsesjon til Naturkraft. Jeg vil avvise at "uvilje fra Regjeringen" kan være en forklaring på at selskapene til nå ikke har bygget gasskraftverk. Det er ellers ikke grunnlag for å tolke politiske signaler ut av Finansdepartementets beregninger av mulige utviklingsbaner.

Når det gjelder fremtidens energiteknologier er det bred politisk enighet om at vi skal ha en aktiv politikk. Denne politikken bidrar til en bedre energibalanse i dag, og den bidrar til en sammensetning av energiproduksjonen som gir bedre forsyningssikkerhet. Jeg vil derfor avvise påstanden i spørsmålet fra representanten Vaksdal om at statsråden setter Norges energibehov på vent. Regjeringen satser bredt både på vannkraft, vindkraft, bioenergi, energisparing, bedre kapasitet i nettet og gasskraftverk med CO2-håndtering. Det er vedtatt bygget ut om lag 1,2 TWh ny vannkraft under Regjeringen Bondevik II. Regjeringen satser derfor både på vannkraften og bidrar til å fremme ny teknologi som kan gi en miljøvennlig og ren energiforsyning i framtida.