Skriftlig spørsmål fra Øyvind Korsberg (FrP) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:57 (2003-2004)
Innlevert: 17.10.2003
Sendt: 20.10.2003
Besvart: 27.10.2003 av miljøvernminister Børge Brende

Øyvind Korsberg (FrP)

Spørsmål

Øyvind Korsberg (FrP): Det vises til statsrådens svar på skriftlig spørsmål nr. 32 fra undertegnede om erstatning ved vern i Trillemarka. Grunneier som har områder som vernes etter naturvernloven, har etter lovens tekst rett til å søke erstatning. I den konkrete saken jeg tar opp er grunneiers eiendom ikke fredet, men han lider likevel økonomisk tap pga. at eiendommen omkranses av vernet område.
Etter hvilken lov skal grunneier søke erstatning for økonomisk tap som han påføres pga. vern?

Begrunnelse

Saken tar opp to viktige problemstillinger.
Hvilke muligheter for økonomisk erstatning har grunneiere som lider økonomisk tap som følge av vern, men som ikke direkte har fått vernet sin eiendom (bare er omsirklet av vern).
Hvordan skal man forholde seg til enkeltmennesker som opplever økonomiske problemer som følge av myndighetenes vernevedtak, og som ikke kan vente å få økonomisk erstatning på mange år pga. lang saksbehandlingstid/prosess i rettsvesenet? Man kan risikere at dyrlegen ikke kommer før kua er død.
Statsråden unngikk i sitt forrige svar å ta stilling til noe som helst, og nøyde seg med å vise til at saken vil gå sin gang i rettssystemet. I denne saken er nevnte grunneier satt på siden både fordi hans eiendom ikke er direkte vernet, og fordi andre grunneiere kjører sak i rettssystemet.
Nevnte grunneier har løpende utgifter på eiendommen. Det synes rart om Høyre nå mener dette er akseptable "bivirkninger" av vernevedtak, og som man ikke må ta hensyn til i det vernearbeidet som gjøres.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: I mitt svarbrev av 15. oktober 2003 på skriftlig spørsmål 32 om samme sak viste jeg til at gyldigheten av vernevedtaket skal avgjøres av domstolen. Utfallet av gyldighetsspørsmålet er avgjørende for om det igangsettes erstatningsforhandlinger eller ikke. Dersom domstolen kommer til at vedtaket for Trillemarka er gyldig, vil erstatningsforhandlingene starte opp. Hvorvidt denne grunneieren vil ha krav på erstatning er et spørsmål som avklares gjennom forhandlingene. Jeg kan derfor ikke komme nærmere inn på dette på nåværende tidspunkt.

I de tilfeller en grunneier mener å lide et økonomisk tap som følge av vedtak etter naturvernloven, kan vedkommende søke om erstatning etter samme lov. Dette gjelder også for en grunneier som ikke direkte berøres av vedtaket, men som mener å lide et økonomisk tap som følge av vernet. Krav om erstatning må settes frem skriftlig for fylkesmannen innen ett år etter at vedtaket ble kunngjort. Dette innebærer at den grunneieren som omtales i spørsmålet kan fremme krav om erstatning, dersom vedkommende mener at vernevedtaket for Trillemarka fører til et økonomisk tap.

I saker der avklaringen av erstatningsspørsmålet tar tid, skal erstatningen beregnes fra vernetidspunktet. Dette innebærer at de som får utbetalt erstatning får avsavnsrente fra vernetidspunktet etter vanlige ekspropriasjonsrettslige regler. Avsavnsrenten fastsettes skjønnsmessig og skal dekke grunneiers rentetap i perioden fra vernetidspunktet til erstatningsfastsettelsen.