Skriftlig spørsmål fra Inga Marte Thorkildsen (SV) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:72 (2003-2004)
Innlevert: 21.10.2003
Sendt: 22.10.2003
Besvart: 29.10.2003 av miljøvernminister Børge Brende

Inga Marte Thorkildsen (SV)

Spørsmål

Inga Marte Thorkildsen (SV): Grytviken hvalfangststasjon på Syd-Georgia ble etablert i 1904. Neste år er det med andre ord 100 års jubileum for norsk virksomhet i Antarktis.
Vil statsråden følge opp sin egen pressemelding av 25. januar 2003 med deltakelse i pågående konkrete miljøoppryddingsoppdrag og vernetiltak i Grytviken i anledning dette jubileet, og for å markere ansvaret og interessen for kulturhistorien i Antarktis med tilknytning til norsk virksomhet?

Begrunnelse

I forbindelse med sitt besøk til Antarktis tidligere i år, varslet miljøvernministeren forsterket vern av norske kulturminner i området. I en pressemelding fra statsråden av 25. januar 2003 står det at målet er å ivareta kulturminnene ved den norske fangststasjonen i Grytviken på Syd-Georgia. Videre kan man lese at det er knyttet sterke norske kulturverninteresser til hvalfangststasjonen, og at Grytviken har spesielt høy verneverdi. Dette anser undertegnede som meget sterke og positive signaler, og signalene har skapt en forventning om at Norge vil bidra i oppryddings- og vernearbeidet. Hvalfangstbåtene som ligger i bukta lekker olje, og det er nødvendig å trekke disse på land. Dette bør Norge ta ansvar for.
I Rapport nr. 112 fra Norsk Polarinstitutt "Antarktis norsk natur - og kulturminneforvaltning" (1999) med Miljøverndepartementets plandokument "Miljøvernplan for Antarktis" som vedlegg, står det at norske myndigheter så langt det er mulig skal støtte bevaringsprosjekter ledet av andre land, men som omfatter "norske" kulturminner. Kulturminnene som finnes etter hvalfangsten på Syd-Georgia er nevnt som eksempel.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Grytviken hvalfangststasjon ble etablert i 1904 av nordmannen C. A. Larsen. Selskapet som drev virksomheten ble grunnlagt med argentinsk kapital og hadde argentinsk administrasjon (Compania Argentina de Pesca S/A). Det var dog hele tiden sterke norske interesser knyttet til Grytviken og mange nordmenn har deltatt i hvalfangsten. Grytviken var den første landstasjonen som ble etablert på øya. I tillegg til øyas eneste kirke inneholder området rester etter produksjonsanlegg, bygninger for innkvartering og fellesfunksjoner og tre hvalbåter. To av disse båtene er bygd i Norge ("Petrel" ble bygd i 1928 ved Nylands Mekaniske Verksted og "Albatros" ble bygd i 1921 på Bokerøens Skipsverft ved Svelvik). Sett i et slikt perspektiv er Grytviken og kulturminnene der en del av Norges hvalfangsthistorie, selv om de ligger på et annet lands territorium og formelt sett aldri har vært i norsk eie. Storbritannia hadde hele tiden gode skatteinntekter fra hvalfangstvirksomheten på Syd-Georgia. Dette er også et forhold som må tillegges vekt i vurderingen av hvem som har ansvar for kostnader knyttet til opprydding og sikring av kulturminnene på stedet.
I tillegg til kulturminneinteressene er det også andre utfordringer knyttet til forvaltningen av Grytviken. Dette gjelder i første rekke asbest i bygningsmaterialene som i økende grad blir frigjort når disse brytes ned, men også lekkasje av olje fra de tre hvalbåtene. Asbesten skaper problemer for en britisk forskningsstasjon på stedet og er den direkte foranledningen til opprydningsarbeidet som nå skal gjennomføres. Ut fra Norges tilknytning til stedet og at norske eksperter tidligere hadde deltatt i prosjekter med å registrere og dokumentere kulturminnene i Grytviken, har Miljøverndepartementet vært positiv til et samarbeid om å få frem et kunnskapsgrunnlag med sikte på å fjerne asbestholdig bygningsmateriale samtidig som kulturminneinteressene kan bli ivaretatt på en forsvarlig måte. Forutsetningen har vært at Norge skulle bidra med kunnskapsstøtte og rådgivning basert på tidligere prosjekter, men at selve opprydningsarbeidet skulle ha britisk finansiering. Det har derfor ikke blitt gitt signaler om deltagelse i selve oppryddingsarbeidet eller andre tiltak.
En rapport om kulturminneverdiene i Grytviken ble ferdigstilt i mars i år. En representant fra Riksantikvaren deltok i utarbeidelsen av rapporten som behandler de kulturminnehensyn som bør ligge til grunn for de konkrete tiltakene. Rapporten har utgjort en viktig del av grunnlagsmaterialet for å planlegge oppryddingen i området. De hensyn som rapporten trekker frem synes i stor grad å bli ivaretatt ved det forestående arbeidet. Dette arbeidet har allerede bidratt til bedre forvaltning av norske kulturhistoriske interesser i Grytviken.
Miljøverndepartementet har mottatt flere henvendelser fra myndighetene for øya angående norsk medvirkning i knyttet til formidlingsvirksomhet i forbindelse med museet i Grytviken, sikring av de tre hvalbåtene som ligger der (herunder tømming av olje) og sikring av gravsteder på Syd-Georgia. Disse henvendelsene er under vurdering.
Grytviken har i dag ca. 4 000 besøkende pr. sesong. Turismen i Antarktis er i sterk utvikling; antallet besøkende vil derfor ventelig øke. I den gamle bestyrervillaen i Grytviken er det et godt etablert museum som drives av en stiftelse. De nærmeste, mindre bygningene vedlikeholdes for museumsformål, og museet har tilrettelagt informasjonsopplegg for besøk ute i anlegget. En foreløpig vurdering er derfor at en eventuell norsk medvirkning i det kulturhistoriske formidlingsarbeidet som drives på Syd-Georgia og mulige konkrete prosjekter i forbindelse med 100 års jubileet for etableringen av fangsstasjonen bør skje som et samarbeid mellom museer som arbeider med dette temaet-"South Georgia Museum" i Grytviken og Hvalfangstmuseet/Sandefjordmuseene.