Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:74 (2003-2004)
Innlevert: 23.10.2003
Sendt: 23.10.2003
Besvart: 29.10.2003 av utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Gjennom nytt kapitel 9a i opplæringsloven som omhandler elevene sitt skolemiljø, har elever fått lovfestet krav til fysisk og psykososialt miljø på skolen. Tidligere i år har også Stortinget avgjort at det er Arbeidstilsynet som har fått tilsynsansvaret som er knyttet til loven. Det er vel kjent at mange skoler er i dårlig forfatning og at arbeidsmiljøet for elevene er dårlig.
Hvordan følger statsråden opp at foreldre får informasjon og at tilsynsmyndighet gjennomfører tilsyn?

Begrunnelse

Også etter valgkampen 2003 har det vært fokus på det store etterslepet når det gjelder bygningsmessig vedlikehold og inneklima ved alle landets grunnskoler. I forbindelse med fremlegging av statsbudsjettet for 2004 har det fremkommet flere anslag over hva som trengs for å settes kommunale grunnskoler i forskriftsmessig stand. Ett av disse anslagene er fra Byggenæringens Landsforening som hevder at det trenges 55 mrd. kr. Regjeringens program for opprustning av skolebygg har en ramme på 15 mrd. kr over 8 år, og inkludert forslaget som ligger i statsbudsjettet for 2004 vil det i perioden 2002-2004 være bevilget 7 av 15 mrd. kr. Etter forslag fremsatt av Fremskrittspartiet i årets trontaledebatt ble det vedtatt at Regjeringen skal legge frem oversikt over og redegjøre om vedlikeholdssituasjonen i grunnskolen og den videregående skolen våren 2004. Tallene fra bl.a. byggenæringen viser at utgiftsrammen for opprustningsprogrammet er for liten, og at arbeidet ikke minst av denne grunn vil ta svært lang tid. Dette er bedrøvelige utsikter for mange oppgitte elever og for mange frustrerte foreldre. I undersøkelser foretatt henholdsvis i 1999 og 2001 viste det seg at 60 pst. av kommunene bryter de forskrifter for miljørettet helsevern i barnhager og skoler vi har hatt fra 1. januar 1996.
Med den endringen i opplæringsloven som er kommet gjennom tillegget i kapitel 9a og ny tilsynsmyndighet, har imidlertid foreldre og elever fått nye virkemidler i arbeidet for å få til en merkbar og hurtig bedring av det daglige arbeidsmiljøet for norske elever. Da må foreldrene få god og tydelig informasjon om den lovendring som har funnet sted, og at Arbeidstilsynet skal føre tilsyn med forholdene. Arbeidstilsynet må også komme i gang med dette viktige arbeidet, ikke minst må foreldre kunne føle seg sikker på at Arbeidstilsynet prioriterer oppstart og gjennomføring av dette arbeidet og bruker de sanksjonsmuligheter som Arbeidstilsynet har i sitt arbeid.
Foreldre bør derfor kunne føle seg trygge på at statsråden og Regjeringen følger opp informasjonsarbeidet og sørger for at Arbeidstilsynet "skynder seg".

Kristin Clemet (H)

Svar

Kristin Clemet: Innledningsvis må jeg få presisere at det er fylkesmannsembetene, og ikke Arbeidstilsynet som har ansvaret for tilsynet med opplæringsloven kapitel 9a om elevenes skolemiljø. Jeg viser til opplæringsloven § 14-1 og til Stortingets anmodningsvedtak 19. november 2002 (nr. 34) og departementets svar på dette på side 23 i St.prp. nr. 65 (2002-2003) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2003. Jeg antar at det representanten Sortevik sikter til er at Stortinget har bestemt at Arbeidstilsynet skal føre tilsyn med studentenes undervisningsmiljø.
Etter at utdanningskontorene og deler av fylkeslegenes oppgaver fra nyttår ble lagt inn under fylkesmannsembetene, har disse i dag fagkompetanse både på psykososialt og fysisk skolemiljø. Siden tilsynet er lagt til et organ som i motsetning til Arbeidstilsynet er underlagt departementets instruksjonsmyndighet, kan jeg forsikre om at tilsynsarbeidet alt er i gang. Blant annet arrangerer fylkesmannsembetene konferanser om opplæringsloven kapitel 9a og skolemiljøet for skoleeiere, skoleledere og andre interesserte.
Informasjon om opplæringsloven kapitel 9a finnes på departementets hjemmesider. Blant annet har departementet laget en nettbasert veileder til opplæringsloven kapitel 9a. Veilederen forklarer bestemmelsene, og inneholder lenker til annet relevant lovverk og ulike ressurssider som kan være til hjelp når skolene skal arbeide for å bedre skolemiljøet.
I "Foreldrekontakten" nr. 3 for 2002 informerte Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) om kapitel 9a. FUG er et rådgivende utvalg for Utdannings- og forskningsdepartementet, og "Foreldrekontakten" går ut til samtlige foreldreråd og klassekontakter. FUG har også informasjon om kapitel 9a på nettsiden "Foreldrenettet".
I tillegg til dette har departementet nå etter at loven trådte i kraft bedt FUG om også å informere om veilederen til kapitel 9a i neste nummer av "Foreldrekontakten".