Begrunnelse

Mange selvstendig næringsdrivende, for eksempel bønder, er også vanlig arbeidstakere ved siden av. I dag vil slik næringsvirksomhet kunne påvirke retten til dagpenger på en slik måte at denne mistes dersom en blir permittert eller mister arbeidet selv om en har sin hovedinntektskilde fra lønnet arbeid.
For å få dagpenger stilles det krav om tap av både arbeidsinntekt og arbeidstid. Dette kravet innebærer for noen at næringsvirksomheten ødelegger muligheten til å kunne kreve dagpenger. Den trygdedes totale beskjeftigelse innen inntektsgivende arbeid må reduseres med 40 pst. i forhold til den normale arbeidstid vedkommende hadde før hun eller han ble arbeidsledig. Dette omfatter også innsatsen innen selvstendig næringsvirksomhet. Det spiller i denne sammenheng ingen rolle om vedkommende egentlig har levd av inntekten fra lønnsarbeidet, og om hun i det hele tatt kan leve av inntekten fra næringsvirksomheten, dvs. om denne gir særlig overskudd. Så lenge beskjeftigelsen utgjør mer enn 60 pst. av vanlig arbeidstid oppnås ikke rett til dagpenger. Det skal for eksempel svært lite til før arbeidet på et gårdsbruk utgjør 0,6 årsverk. At virksomheten ikke kaster særlige inntekter av seg spiller ingen rolle fordi kravene til tap av arbeidstid og tap av inntekt begge må være oppfylt for rett til dagpenger.
En lønnsmottager som også driver næringsvirksomhet kan derfor miste retten til dagpenger selv om hun eller han helt åpenbart har hatt det klart vesentligste av inntektene til sitt eget og familiens livsopphold fra lønnet arbeid. Dette er dypt urettferdig, og Senterpartiet mener arbeids- og administrasjonsministeren må rydde opp i dette. Konsekvensen av regelverket kan være at selvstendig næringsdrivende må legge ned en næringsvirksomhet som ikke gir særlig overskudd dersom en egentlig lever av lønnet arbeid og ønsker dagpenger ved arbeidsløshet.