Skriftlig spørsmål fra Hallgeir H. Langeland (SV) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:83 (2003-2004)
Innlevert: 27.10.2003
Sendt: 28.10.2003
Besvart: 03.11.2003 av forsvarsminister Kristin Krohn Devold

Hallgeir H. Langeland (SV)

Spørsmål

Hallgeir H. Langeland (SV): Det vises til Aftenpostens oppslag av 26. oktober hvor det framkommer opplysninger om at Forsvaret vil stanse 8 av 9 planlagte vindmølleparker i Finnmark. Det betyr eventuelt at fornybar kraft tilsvarende behovet til mer enn 100 000 husstander, faller bort. Statkraft kjenner ikke til årsaken til Forsvarets innvendinger, fordi denne informasjonen sies å være hemmelig.
Kan statsråden bekrefte at Forsvaret ønsker å stanse vindmølleparkene, samt bekrefte at begrunnelsen for dette delvis er hemmelig?

Begrunnelse

Både Statkraft, Hydro og Norsk Miljøkraft arbeider med omfattende planer for å bygge vindkraftverk langs kysten av Finnmark. Selskapene planlegger til dels store vindkraftanlegg. Det er mye vind i Finnmark, og landskapet er svært gunstig til å bygge vindmølleparker i. Landet trenger ny fornybar energi, og vindkraft er et miljøvennlig alternativ. Kanskje kan også utveksling av vindkraft med Russland medvirke til en tidligere ufasing av atomkraft, samt en satsing på fornybar kraft også hos våre venner i Nordvest-Russland.

Kristin Krohn Devold (H)

Svar

Kristin Krohn Devold: Forsvarets radar- og telekommunikasjonsanlegg er svært viktige bidrag til å ivareta norske sikkerhetsinteresser, både generelt og i forhold til kystberedskap og miljøovervåkning. I tillegg er den sivile lufttrafikktjenesten (Avinor) bruker av radardata fra Forsvaret. Stilt overfor ønsker om utbygging av vindkraft, vil det være viktig for Forsvaret å finne alternative løsninger eller avbøtende tiltak der utbyggingsplanene måtte skape problemer for Forsvarets installasjoner i forhold til oppgaven med å ivareta vitale samfunnsinteresser.

Forsvaret har imidlertid ikke beslutningsmyndighet over hvorvidt vindparker skal utbygges. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) behandler konsesjonssøknader om utbygging av vindkraft, og Forsvarsbygg er høringsinstans for slike planer på vegne av Forsvarsdepartementet og Forsvaret.

Når det gjelder de konkrete planer om vindparker i Finnmark, ble det i 2001 påvist mulige konflikter ved høring av meldinger for vindkraftanlegg i Finnmark. Disse var så omfattende at man konkluderte med at samtlige foreliggende vindkraftprosjekter i Norge, uansett status i prosessen, skulle etterprøves og kategoriseres.

På grunnlag av vurderinger gjort av Forsvarsbygg og Forsvarets logistikkorganisasjon informerte NVE 6. mars 2002 i en pressemelding om at Forsvaret mener at 8 av 23 planlagte vindkraftverk i Norge kan føre til så store problemer for Forsvarets radar- og telekommunikasjonsanlegg at de ikke bør bygges. Vurderingene er graderte, men innsigelsene skyldes blant annet sannsynligheten for at vindkraftverkene kan gi radarskygge og refleksjoner på sjø-, kyst- og luftradarer. I tillegg kan rotorbladene gi såkalte dopplereffekt, som kan resultere i at objekter i radarbildet vil kunne oppgis med feil hastighet eller retning, eller ikke i det hele tatt. Alle konsesjonssøkerne har fått gjennomgått sine prosjekter med Forsvaret etter først å ha undertegnet en taushetserklæring.

Forsvarets forskningsinstitutt har i etterkant, på oppdrag fra Forsvarsdepartementet og i samarbeid med Olje- og energidepartementet, utarbeidet rapporten "Vindkraftsverks konsekvenser for Forsvarets installasjoner". I lys av denne rapporten har Forsvarsbygg initiert en ny gjennomgang av de prosjektene som tidligere er vurdert som problematiske. Forsvarsbygg vil i denne sammenheng sette opp en oversikt over hvilke vindkraftverk som er vurdert, hvilke konsekvenser disse har for Forsvaret, begrunnelse for problemene og eventuelt avbøtende tiltak. Resultatet av gjennomgangen, som skal forelegges Forsvarsdepartementet medio desember 2003, vil bli gjort offentlig tilgjengelig.

Jeg er innstilt på at Forsvarsbygg i samarbeid med NVE gjør sitt ytterste for å finne akseptable løsninger som ivaretar Forsvarets sikkerhetsbehov ved radar- og telekommunikasjonsanleggene, og samtidig muliggjør forutsigbar utbygging av vindparker i Finnmark som et miljøvennlig og viktig energiutviklingstiltak.