Skriftlig spørsmål fra Synnøve Konglevoll (A) til arbeids- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:86 (2003-2004)
Innlevert: 28.10.2003
Sendt: 28.10.2003
Rette vedkommende: Sosialministeren
Besvart: 04.11.2003 av sosialminister Ingjerd Schie Schou

Synnøve Konglevoll (A)

Spørsmål

Synnøve Konglevoll (A): I en av bedriftene med varig tilrettelagt arbeid i Troms, er det en av de ansatte som pga. sykdommen sin (epilepsi) må bruke drosje til og fra jobb hver dag. For dette betaler hun ca. 200 kr hver dag, som er mer enn det hun tjener i bedriften.
Vil statsråden legge til rette for at også uføre som er for svake til å komme seg på egen hånd til og fra arbeid, kan få et transporttilbud slik at de ikke taper på å delta i tilrettelagt arbeid?

Begrunnelse

Dette spørsmålet gjelder et enkelt tilfelle, men vil nok gjelde noen flere. Den aktuelle bedriften har gått gjennom saken hennes og finner ingen ordninger der hun kan få hjelp til å dekke disse reisene. Følgende er sjekket opp:

- Forsøksordningen arbeids- eller utdanningsreiser for funksjonshemmede. Hun kan ikke få støtte fra denne ordningen, fordi den ikke omfatter uføretrygdede.
- Fylkeskommunen som administrerer TT-reiser. Hun har fått årets sats på 2 500 kr. Denne ordningen er ment til fritidsreiser og ikke beregnet på arbeidsreiser, og hun bruker opp beløpet i løpet av februar.
- Sosialkontoret har ikke mulighet for å gi støtte til reiser.
- Trygdekontoret utbetaler maks uføretrygd og maks grunn- og hjelpestønad, og dekker ikke disse utgiftene.
- Hun har søkt ligningskontoret om å få noe til fradrag som ekstraordinære utgifter, men det ser ut til at hun kun kan få fradrag for kilometer, og vil dermed ikke komme over beløpsgrensen for dette.
- Med en lønn i dag på 1 800 kr pr. måned, og drosjeutgifter på 4 000 kr, taper hun hver måned 2 200 kr, noe som er et stort beløp for en uføretrygdet kvinne. Likevel velger hun å gjøre det, noe som viser hvor viktig det er for henne å være i arbeid.

Jeg vet ikke hvor mange som i dag er så syke at de ikke kan komme seg til og fra tilrettelagt arbeid på egen hånd, men dette eksempelet viser at dette er en gruppe som faller igjennom i forhold til dagens ordninger. Antakelig er det flere som kunne kommet seg ut i tilrettelagt arbeid om regelverket ble endret, noe som igjen ville vært et viktig bidrag for en bedre livskvalitet for syke og uføre mennesker, og kunne bidratt til at de bedre kommer til nytte for samfunnet.

Ingjerd Schie Schou (H)

Svar

Ingjerd Schie Schou: Spørsmålet er overført fra arbeids- og administrasjonsministeren.
Forsøket med arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede startet opp 1. august 2001 som et ettårig forsøk. Forsøket er senere blitt forlenget, senest i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2003.
Forsøket er et samarbeidsprosjekt mellom Sosialdepartementet, Helsedepartementet og Samferdselsdepartementet. Det er gjennomført dels i regi av den fylkeskommunale TT-tjenesten og dels i regi av trygdeetaten og kjørekontorene i fylkene. Formålene med forsøket er å utvide/etablere transporttilbud som sikrer funksjonshemmede muligheter for deltakelse i arbeidsliv og utdanning, samt å kompensere for merutgifter knyttet til transport. Det er i tillegg et viktig formål å kartlegge hvilken betydning et forbedret transporttilbud for funksjonshemmede får for redusert tilgang til uførepensjon og om dette tilbudet kan føre til at uføre kommer ut i arbeid. Forsøket skal tilpasses etablerte ordninger for transport og støtte og skal fange opp funksjonshemmede som faller utenfor dagens ordninger. Forsøket har som primært mål å vinne erfaring før det eventuelt blir vurdert å sette i gang en permanent ordning.
Dersom en person med nedsatt funksjonsevne allerede har fått f.eks. grunnstønad eller bilstønad fra folketrygden så er personen i utgangspunktet ikke berettiget til stønad til arbeids- eller utdanningsreiser. Det kan gjøres unntak fra dette kravet hvis vedkommende har grunnstønad til arbeids- eller utdanningsreiser, og dette beløpet ikke dekker de reelle transportutgiftene. Da kan vedkommende få dekket det resterende transportbehovet gjennom forsøket. Alternativt kan vedkommende velge å frasi seg grunnstønaden og få full dekning gjennom forsøket.
Personer som mottar 100 prosent uførepensjon faller utenfor forsøksordningen, dersom det ikke kan sannsynliggjøres at arbeidsforholdet vil føre til at pensjonen reduseres eller faller helt bort. Mange uføre arbeider eller har varig tilrettelagt arbeid i tillegg til uførepensjonen, og tjener opptil friinntekten på 1 G (pr. i dag 56 856). Det har ikke vært meningen at funksjonshemmede skal få dekket sine reiser knyttet til arbeid innenfor friinntekten.
Dersom en funksjonshemmet deltar i varig tilrettelagt arbeid og samtidig mottar uførepensjon gis det ikke i dag tilbud om tilrettelagt transport til arbeidsreiser.
Nordlandsforskning er i gang med en evaluering av forsøksordningen. Evalueringen så langt viser at antall brukere har vært langt mindre enn forventet (ca. 200 brukere av et forventet antall på rundt 600), samtidig som ordningen har medført at kun to tidligere uføre har kommet tilbake i jobb. Det er på den annen side grunn til å tro at flere brukere som allerede var i arbeid, ved hjelp av ordningen har klart å opprettholde et arbeidsforhold eller økt sin arbeidsinnsats.
Evalueringen vil ferdigstilles i løpet av høsten 2003. Evalueringen vil ligge til grunn for vurderingen av den fremtidige utformingen av ordningen. Regjeringen har foreslått at ordningen videreføres i 2004. Når evalueringen legges frem vil imidlertid de aktuelle departementer vurdere kriteriene på nytt for resten av forsøksperioden etter innspill fra de funksjonshemmedes organisasjoner.
Sosialdepartementet har i juni 2003 lagt frem en stortingsmelding om "Nedbygging av funksjonshemmende barrierer", jf. St.meld. nr. 40 (2002-2003), der det blant annet blir vist til arbeidet ovenfor.
Det fremgår av stortingsmeldingen at Samferdselsdepartementet og Sosialdepartementet vil sette ned en tverrdepartemental arbeidsgruppe som skal gjennomgå offentlige ordninger og stønader som skal dekke transportbehovet for personer med nedsatt funksjonsevne, utover ordinær kollektivtransport. Formålet er å foreslå endringer som skal sikre personer med nedsatt funksjonsevne et godt transporttilbud, som er mer helhetlig, samordnet og rasjonelt enn det som eksisterer i dag. Arbeidsgruppen vil bli nedsatt om kort tid.
Stortinget har videre bedt Regjeringen, ved håndteringen av kommuneøkonomiproposisjonen for 2004, å utarbeide nasjonale retningslinjer for kvalitet og kvantitet for TT-transporten i 2004 og å foreslå en finansieringsordning som stemmer overens med de nasjonale retningslinjene. Samferdselsdepartementet vil følge opp dette.
En person som har varig tilrettelagt arbeid vil i dag falle utenfor ordningen med arbeids- og utdanningsreiser. De funksjonshemmedes organisasjoner har kommet med innspill til endrede kriterier for ordningen. Innspillene vil bli vurdert når evalueringen fra Nordlandsforskning foreligger.