Skriftlig spørsmål fra Hallgeir H. Langeland (SV) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:99 (2003-2004)
Innlevert: 04.11.2003
Sendt: 05.11.2003
Besvart: 14.11.2003 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Hallgeir H. Langeland (SV)

Spørsmål

Hallgeir H. Langeland (SV): Introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere har nå trådt i kraft. Den såkalte introduksjonsloven er et skritt i riktig retning for å integrere innvandrere inn i vårt samfunn. De som omfattes av programmet har plikt til å delta, og det utbetales en introduksjonsstønad som det også skal skattes av. Nå viser det seg imidlertid at det er noe uklart hva som skal være skattetrekket på stønaden.
Kan statsråden rette opp inntrykket av at loven er noe uklar på dette området, og svare på hva som skal trekkes i stønaden?

Begrunnelse

Introduksjonsloven gir føringer på at deltakerne skal betale trygdeavgifter, samt vanlig skattetrekk til stat og kommune samtidig som det heter at stønaden skal sidestilles med periodiske ytelser som alders- og uførepensjon. Kommunene tolker dette ulikt, og praksisen blir derfor ulik fra kommune til kommune.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: I henhold til lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) skal deltakerer i et introduksjonsprogram som er over 25 år få utbetalt en introduksjonsstønad lik to ganger folketrygdens grunnbeløp (2 G), jf. introduksjonsloven § 8.

Introduksjonsstønaden tar sikte på å sikre en inntekt for deltakere i introduksjonsordningen. Stønaden er ikke behovsprøvd, og utbetalingen forutsetter deltakelse i introduksjonsprogram. Stønaden er således en ytelse på linje med andre periodiske og skattepliktige ytelser fra det offentlige, for eksempel alders- og uførepensjon, sykepenger, dagpenger, attføring og overgangsstønad. Dette er hovedbegrunnelsen for innføring av skatteplikt for introduksjonsstønaden, jf. Ot.prp. nr. 28 (2002-2003) kapitel 14.

At introduksjonsstønad er en skattepliktig ytelse er fastslått i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven). Skatteplikt for introduksjonsstønad som alminnelig inntekt framgår av skatteloven § 5-42 bokstav e. Som beskatningsgrunnlag er alminnelig inntekt et nettoinntektsbegrep. Det betyr at det skal gjøres fradrag i bruttoinntektene for utgifter til inntektens ervervelse, sikrelse og vedlikeholdelse før skatten beregnes. Av dette nettoskattegrunnlaget utskrives en skatt på 28 pst. Skatteplikt for introduksjonsstønad som personinntekt er hjemlet i skatteloven § 12-2 bokstav h. Etter folketrygdloven § 23-3 skal trygdeavgift betales av all personinntekt som framgår av skatteloven § 12-2. Trygdeavgift skal svares med lav sats av introduksjonsstønaden, jf. folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav d. Stortinget fastsetter årlig satsene for trygdeavgift.

I det følgende gis det noen eksempler på beregning av skatt for introduksjonsstønad.

Introduksjonsstønaden på 2 G utgjør pr. 1. mai 2003 113 722 kr. I eksemplene nedenfor er det forutsatt at mottakere av stønaden ikke har andre inntekter. Lav sats for trygdeavgiften utgjør 3 pst. og det særskilte fradraget i arbeidsinntekt gis ikke i introduksjonsstønaden. Det er videre lagt til grunn skatteregler for 2003.

I regneeksemplene nedenfor er det forutsatt at skatteyterne ikke har andre fradrag enn standardfradrag (minstefradrag og personfradrag). Dette innebærer bl.a. at fradrag for reiseutgifter ikke er med.

Enslige Enslige m/barn Ektepar

Introduksjonsstønad 113 722 113 722 227 444

Skatt på alminnelig inntekt 15 352 6 504 30 704

Trygdeavgift 3 411 3 411 6 822

Samlet skatt 18 763 9 915 37 526

Nettostønad 94 959 103 807 189 918

Tabellen viser beregnet skatt og nettostønad etter skatt for enslige med og uten barn og for ektepar. Enslige med barn skattelegges i klasse 2. Ut over dette har antall barn ingen betydning for skatteberegningen i og med at barnetrygden ikke skattlegges. Det er derfor ikke eksplisitt tatt med antall barn i denne tabellen.