Svar
Erna Solberg: Omlegging av den differensierte arbeidsgiveravgiften
Regjeringen mener at den differensierte arbeidsgiveravgiften er et godt og treffsikkert distriktspolitisk virkemiddel. Når EFTAs overvåkningsorgan, ESA, har pålagt oss å avvikle dagens ordning fra og med 1. januar 2004, har det vært en høyt prioritert oppgave for Regjeringen å beholde så mye som mulig av dagens ordning, å gjøre omleggingen så myk som mulig for næringslivet, og å finne gode måter å tilbakeføre de økte inntektene fra arbeidsgiveravgiften til distriktene.
I denne forbindelse ønsker jeg å informere om at transportstøtten bare er en del av Regjeringens tiltak i omleggingen av den differensierte arbeidsgiveravgiften. Regjeringen har oppnådd enighet med de øvrige EFTA-landene om at dagens ordning kan videreføres i Finnmark og Nord-Troms. Viktige distriktsnæringer som fiskeri-, landbruk- og næringsmiddelindustri basert på råvarer fra disse næringene, er også holdt utenfor avgiftsøkningen. Samtidig vil offentlig sektor får full kompensasjon for avgiftsøkningen gjennom inntektssystemet.
Regjeringen har i tillegg utnyttet alle tilgjengelige muligheter for å kompensere de berørte bedriftene. Her kan jeg nevne:
- En videreføring av avgiftsnedsettelsen innenfor regelverket for såkalt bagatellmessig støtte. Dette innebærer at små bedrifter (inntil om lag 10 ansatte i Nord-Norge og Namdalen og 20 ansatte i de berørte områdene i Sør-Norge) vil få samme avgiftslette som i dag, mens større bedrifter vil få et automatisk bunnfradrag på ca. 270 000 kr pr. år.
- Det innføres en transportstøtteordning som skal gjelde for Troms (eksk. kommuner i tiltakssonen), hele Nordland, kommunene innenfor det distriktspolitiske virkeområdet i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane og 13 kommuner i den nordlige delen av Hedmark og Oppland (fjellregioner), gitt at ESA godkjenner dette virkeområdet. Se eget punkt.
- Regjeringen vil innføre en overgangsperiode på 3 år i sone 3 og 4 (de svakeste områdene i Sør-Norge og hele Nord-Norge sør for tiltakssonen) slik at næringslivet skal få tid til å omstille seg til økte avgiftssatser.
- Regjeringen legger opp til å fjerne elavgiften midlertidig for all næringsvirksomhet fra 1. januar 2004. Dette kommer også næringslivet i de berørte områdene til gode. Fjerningen av elavgiften for all næringsvirksomhet i første halvår 2004 og innføring av et system som avgiftslegger deler av forbruket fra 1. juli 2004, anslås å innebære en avgiftslettelse for de private virksomhetene i sonene 2-4 på om lag 155 mill. kr påløpt og om lag 145 mill. kr bokført.
- Innføring av næringsrettede utviklingstiltak. Dette er midler som skal gå til en særskilt næringsrettet innsats i områder som får økt arbeidsgiveravgift fra og med 2004. Foreslått ramme for 2004 er 355 mill. kr. Utgangspunktet er at disse midlene er næringslivets penger. Midlene skal føres tilbake på en slik måte at de treffer næringslivet, og benyttes til tiltak som kan gi varige positive effekter for næringslivet og regionene. Det blir lagt til grunn at midlene kan brukes innenfor ulike sektorer og områder for å fremme næringsutvikling. Dette kan for eksempel være samferdsel, digital infrastruktur, FoU og tiltak for nyskaping, kompetanseheving, samarbeid mellom skole og næringsliv, næringsrettede program i regi av virkemiddelapparatet, eller andre tiltak som kan gjøre næringslivet mer konkurransedyktig og lønnsomt. For Oppland fylke vil midlene til næringsrettede utviklingstiltak inngå i forsøket "Fritt fram".
Spesielt om transportstøtteordningen
I utgangspunktet ønsket Regjeringen en transportstøtteordning som omfattet hele det distriktspolitiske virkeområdet (sone A, B og C). Det ville ikke Regjeringen fått ESAs aksept for. ESA stiller strenge vilkår knyttet til dokumenterte ekstra transportkostnader. I dialogen med norske myndigheter mente ESA at bedrifter Hedmark og Oppland ikke kunne godkjennes for transportstøtte. Begrunnelsen var at fylkene ligger for nært det sentrale østlandsområdet og at det derfor ikke kunne dokumenteres ekstra transportkostnader. Etter politisk påtrykk fra norsk side åpnet ESA (i et møte med kommunal- og regionalministeren og finansministeren i august) likevel for at vi kunne undersøke muligheten for å innlemme noen kommuner helt nord i Hedmark og Oppland (fjellregioner), gitt at Norge kunne dokumentere tilstrekkelig høye merkostnader til transport for næringslivet i aktuelle kommuner.
Med utgangspunkt i avstand til Oslo, nærhet til hovedtransportårer og befolkningsmengde i aktuelle kommuner, ble det gjennomført en transportkostnadsundersøkelse av TØI som omfatter bedrifter i de fleste av de 13 kommunene (Hedmark med kommunene Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Os. Oppland med kommunene Dovre, Lesja, Lom, Skjåk, Vågå og Sel). Denne undersøkelsen bekrefter etter departementets vurdering at det er grunnlag for å inkludere disse 13 kommunene i det nye virkeområdet for transportstøtte. Dette åpnet for en tilleggsnotifisering som ble sendt ESA 20. oktober 2003. Det samlede virkeområdet for den nye transportstøtteordningen må i tillegg være i samsvar med regelverket for transportstøtte i retningslinjene for statsstøtte. Dette regulerer bl.a. hvor stor del av folkemengden i det distriktspolitiske virkeområdet som kan omfattes av en transportstøtteordning.
Regjeringens generelle næringspolitikk
Generelt sett er Regjeringens mål å sikre og videreutvikle gode velferdsløsninger gjennom størst mulig verdiskaping i norsk økonomi. Regjeringens viktigste bidrag overfor næringslivet generelt og skogbruksindustrien spesielt er bedre og mer konkurransedyktige rammebetingelser. Gode arbeidsvilkår for bedriftene er nødvendige for å trygge fremtidens velferd og bosetting. Siden Regjeringen tiltrådte i oktober 2001 er skatter og avgifter til næringslivet redusert med ca. 15 mrd. kr. Sentralt i Regjeringens arbeid er å legge bedre til rette for bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne. Derfor fører vi en politikk som vil stimulere til økt nyskaping og innovasjon. I tillegg fører Regjeringen en finanspolitikk som skal bidra til en lavere rente og svakere kronekurs. Utviklingen den senere tiden viser at Regjeringens politikk på dette området gir resultater. Utviklingen fremover vil være preget av sterk internasjonal konkurranse. I en slik situasjon vil bedrifter som kan konkurrere på fremtidsrettede og innovative løsninger og samtidig være kostnadseffektive innenfor sine nisjer stå sterkere i den internasjonale konkurransen.