Skriftlig spørsmål fra Åslaug Haga (Sp) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:109 (2003-2004)
Innlevert: 07.11.2003
Sendt: 07.11.2003
Besvart: 14.11.2003 av miljøvernminister Børge Brende

Åslaug Haga (Sp)

Spørsmål

Åslaug Haga (Sp): Det er grunn til å frykte at vi kan stå overfor en miljøkatastrofe i Romania som følge av bruk av uforsvarlige metoder for gullutvinning.
Hvilke initiativ internasjonalt vil miljøvernministeren foreta seg for å forhindre dette?

Begrunnelse

Selskapet Gabriel Resources, som skal ha base på Barbados men være registrert på den canadiske Toronto-børsen, planlegger å utvinne gull i et område i Romania som heter Rosia Montana. Rosia Montana betyr "rødt fjell", og er navnet på en dal med en landsby bestående av rundt 800 familier. Jorda og leiren i området innholder mye gull, derav navnet Rosia Montana. Gabriel Resources ønsker å benytte cyanid ved utvinningen av gullet, for å gjøre prosessen billigst mulig. Det er tidligere gjort erfaringer med slik bruk av cyanid i området, og det er derfor velkjent av faren for lekkasje er stor.
Gabriel Resources skal være fast bestemt på å gjennomføre prosjektet, til tross for at de skal ha fått avslag på finansieringssøknader både hos Verdensbanken og Royal Bank of Canada på grunn av at det er tatt mangelfullt hensyn til miljø og naturarv. Også lokalbefolkningen i området har mobilisert sterk motstand mot prosjektet.
Befolkningen presses til å flytte fordi Gabriel Resources ønsker å lage en 510 hektar stor innsjø med en stor andel cyanid. Ingen topp eller bunn er planlagt på innsjøen, noe som vil øke faren for lekkasjer drastisk. Videre fordamper cyanid ved 26 grader, og vil kunne spres på den måten.
Det er grunn til å frykte at stoffet kan lekke ut i grunnvann. Det er videre grunn til å minne om tragedien i Baia-gruven i Romania i 2000 da cyanid forurenset Tisza og Donau, og forurenset drikkevannet til 2,5 millioner mennesker og tok livet av 120 tonn fisk. Denne lekkasjen var under 1/1000 av mengden cyanid som planlegges lagret i innsjøen i Rosia Montana.
Den planlagte utvinningsmetoden er ulovlig i store deler av Vest-Europa og Canada. Det er grunn til å frykte at Europa kan stå overfor en naturkatastrofe av enorme proposjoner, men oppmerksomheten rundt dette er skremmende liten.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Jeg viser til stortingsrepresentant Hallgeir H. Langelands spørsmål om det samme, planlagte gruveprosjektet i Romania og utenriksminister Jan Petersens svar av 22. oktober i år.
Ifølge opplysninger fra vår ambassade i Romania regnes prosjektet som det største gullgruveprosjektet i Europa, og følges derfor nøye av rumenske myndigheter. Rumenske myndigheter har understreket overfor den norske ambassaden at de er opptatt av at prosjektet til enhver tid er i overensstemmelse med gjeldende rumensk lovgivning. Prosjektet har i lengre tid vært til behandling i det rumenske parlamentet, og det er ikke kjent når saken skal endelig avgjøres.
Etter de opplysninger jeg har, kan gruveprosjektet ha ikke ubetydelige miljømessige konsekvenser, herunder grenseoverskridende miljømessige virkninger. Konvensjonen om konsekvensutredninger av tiltak som kan ha grenseoverskridende miljøvirkninger, Espoo-konvensjonen, gir visse rettigheter til parter som kan sies å være mottakerland, det vil si parter som vil bli berørt av påtenkt virksomhet med grenseoverskridende virkning. Romania har ratifisert Espoo-konvensjonen. Flere naboland, for eksempel Ungarn, er part til konvensjonen, og kan derfor kreve informasjon om miljøkonsekvensene av prosjektet.
Romania er kandidatland for medlemskap i EU. EU har gjennom sin miljølovgivning krav både til konsekvensutredninger som går lenger enn Espoo-konvensjonen, krav til åpenhet om prosjekter, om deltakelse fra allmennheten i beslutningsprosesser, krav om høye miljøstandarder og krav til industrivirksomhet. EU har i tillegg nylig lagt frem et direktiv om håndtering av gruveavfall. Forslaget omfatter en forsvarlig avfallshåndtering for å unngå alvorlige miljø- og helsevirkninger av de ulike fasene i gruvedriften, dvs. planlegging, utvinning, avslutning og etterdrift.
Jeg har derfor forsikret meg om at EUs miljøkommissær Margot Wallström har kjennskap til det planlagte gruveprosjektet og fått tilbakemelding om at en miljøkonsekvensanalyse med midler fra EUs finansieringsordning PHARE ventes ferdigstilt i år. Forøvrig er det fra kommisjonens side ikke stilt midler til rådighet for gjennomføringen av prosjektet og det presiseres at beslutningen helt og holdent vil være rumenske myndigheters ansvar. Jeg er også kjent med at miljøkommissæren har hatt kontakt med rumenske myndigheter (daværende miljøminister Petru Lificiu) om saken og minnet Romania som kandidatland til EU om å respektere relevant EU-lovgivning i forbindelse med investeringsprosjekter.