Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:110 (2003-2004)
Innlevert: 07.11.2003
Sendt: 10.11.2003
Besvart: 17.11.2003 av finansminister Per-Kristian Foss

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Fra 1. januar 2000 fikk 14 kommuner økt arbeidsgiveravgift. Overfor disse 14 kommunene gav daværende regjering uttrykk for at denne endringen skjedde etter påtrykk fra ESA. I ettertid er det likevel langt på vei dokumentert at denne endringen skjedde ut fra ønsket om en distriktspolitisk omfordeling. Dokumentasjon viser også at utvelgelsen av disse kommunene var nokså tilfeldig.
Synes ikke statsråden at disse kommunene også bør bli omfattet av de samme ordningene som er foreslått for kommunene som nå får økt avgift?

Per-Kristian Foss (H)

Svar

Per-Kristian Foss: Jeg viser til brev av 7. november d.å. fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter hvor det reises spørsmål om ikke ordningene som er foreslått for de kommunene som nå får økt avgift som følge av omleggingen av dagens ordning fra 2004, også bør omfatte de 14 kommunene som fikk økt avgift fra 1. januar 2000. De 14 kommunene fikk økt arbeidsgiveravgiftssatsen fra 10,6 pst. til 14,1 pst.

Situasjonen for de 14 kommunene i år 2000 kan ikke sammenliknes med den situasjonen vi nå er i.

Endringene fra 1. januar 2004 kommer utelukkende som følge av pålegg fra ESA. Overvåkningsorganet har pålagt Norge å legge om hele ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Med unntak for tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark, omfatter endringene samtlige kommuner som i dag har nedsatt arbeidsgiveravgift. I samtlige berørte kommuner vil den ordinære avgiftssatsen settes opp. Avgiftsendringene samsvarer ikke med Regjeringens distriktspolitiske prioritering. Regjeringen har derfor ønsket å kompensere for de negative distriktspolitiske virkningene som avgiftsomleggingen kan medføre.

Ved endringene i 2000 fikk 14 kommuner høyere avgift, mens 39 kommuner fikk lavere arbeidsgiveravgift. Også den gang måtte det tas hensyn til nye krav fra ESA, men det var samtidig foretatt en nasjonal revisjon av virkeområdet for differensiert arbeidsgiveravgift basert på en gjennomgang av sentrale utviklingstrekk i norske distriktskommuner. Den daværende regjering ønsket en omprioritering fra kommuner som hadde vist en bedre utvikling, til kommuner som hadde hatt en svakere utvikling.

De ovennevnte 14 kommunene ble i perioden 2000-2003 kompensert med bevilgning over statsbudsjettet, men hvor graden av kompensasjon ble trappet ned i 2002. Jeg viser i den forbindelse til skriftlig svar på spørsmål nr. 87 fra stortingsrepresentant Per Sandberg til kommunal- og regionalminister Erna Solberg. Disse bevilgningene må antas å ha bidratt til å dempe eventuelle overgangsproblemer for de berørte kommunene.

Norsk institutt for by- og regionforskning har overvåket utviklingen i de 14 kommunene. Rapporten omfatter perioden fram til utgangen av 2002. Hovedinntrykket er at det er vanskelig å peke på klare forskjeller i utviklingen i de 14 kommunene i forhold til andre sammenliknbare kommuner.