Skriftlig spørsmål fra Hallgeir H. Langeland (SV) til helseministeren

Dokument nr. 15:111 (2003-2004)
Innlevert: 07.11.2003
Sendt: 10.11.2003
Besvart: 18.11.2003 av helseminister Dagfinn Høybråten

Hallgeir H. Langeland (SV)

Spørsmål

Hallgeir H. Langeland (SV): Det er et faktum at sopp- og råteskader i et hus kan være svært helseskadelig for beboerne. Generelt er råteskader dekket av forsikring, men forutsetningen er at skader har oppstått og utviklet seg i forsikringstiden. Imidlertid viser erfaring fra råteskader at slike skader utvikler seg over lang tids påvirkning, og skader vil derfor ofte falle utenfor forsikringsvilkårene.
Vil statsråden foreslå tilskudd til utbedring i slike tilfeller slik at familier slipper å risikere helsen sin?

Begrunnelse

Familier som er rammet av sopp- og råteskader blir i dag rådet til å utbedre skadene, ofte kan rådet være å rive huset og bygge nytt. Helseplagene som følger slike husskader er alvorlige, og det er ikke forenelig med helsemyndighetenes anbefaling å bli boende i et råteskadet hus uten å foreta utbedringer. Dersom huset må rives for å bygges opp på nytt, vil ikke skattemyndighetene godta fratrekk på skatten for ekstraordinær skade. Dersom forsikringsselskapene vedtar at fuktskader har oppstått før familien flyttet inn i huset, vil det kun komme en delerstatning til utbetaling. Fukt- og råteskader vil dermed kunne få katastrofale økonomiske følger for en familie.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Vår kunnskap om fukt og helseeffekter bygger hovedsakelig på befolkningsundersøkelser. Selv om det er stor usikkerhet i slike undersøkelser, ikke minst metodemessig, er det i dag holdepunkter for at luftveissymptomer (hoste, piping i brystet og i noe mindre grad astma) forekommer hyppigere blant personer og særlig hos barn, som bor i "fuktige" boliger. Dataene tyder på at økningen kan ligge i 1,4 til 2,2 ganger vanlig forekomst. Man skal være klar over at økninger i denne størrelsesorden ligger i grenseområdet for hva slike undersøkelser kan påvise. Med unntak av astmaanfall er de beskrevne symptomene i hovedsak milde og reversible.

Undersøkelsene har til nå ikke kunnet gi svar på hvor mye fukt som skal til for å utløse helseeffektene. Det er neppe slik at ethvert nivå eller form for fuktskade vil utløse helseeffekter. Foreløpig mangler vi også en biologisk forklaring på sammenhengen mellom fukt og helseeffekter.

Fukt og fuktskader kan gi gode vekstvilkår for mikrobiologisk forurensning som midd, muggsopp og bakterier. En rekke studier har forsøkt å klarlegge om eksponering for slik mikrobiologisk forurensning er "bindeleddet" mellom fukt og helseeffekter. Så langt er dette ikke blitt avklart.

En viktig årsak til at innendørs muggsopp har fått mye oppmerksomhet som mulig sykdomsfremkallende årsak i inneklimasammenheng, er at muggsopp kan utløse allergiske reaksjoner hos følsomme personer (atopikere). Effektene vil i hovedsak være allergisk astma og allergisk rinitt. Dette gir grunn til å se på muggsopp som en risikofaktor i inneklimasammenheng.

Noen muggsopper som vokser innendørs kan under visse forhold produsere muggsoppgifter (mykotoksiner). Dagens kunnskap tilsier at det er lite sannsynlig at innånding av sykdomsfremkallende mengder mykotoksiner kan forekomme i boligers innemiljøer.

Kommunehelsetjenesteloven kapittel 4a gir regler om miljørettet helsevern. Der det foreligger forhold ved en eiendom eller en virksomhet som direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen, vil kommunene ha myndighet til å gi for eksempel pålegg om retting av forholdet. Ved et eventuelt pålegg om retting skal kostnadene ved å gjennomføre pålegget dekkes av den som er ansvarlig for forholdet. Regelverket vil derfor ikke avhjelpe situasjonen for familier som eier huset, da eier som regel vil være den ansvarlige for forholdet.

Jeg ser det som lite aktuelt nå å foreslå et tilskudd til utbedring av sopp- og råteskader i private hus. En slik økonomisk støtteordning vil bl.a. innebære problemer i forhold til avgrensning. Jeg vil sørge for at arbeidet med forebygging og kunnskapsutvikling når det gjelder disse problemene, videreføres.

Forskningsprogrammet Miljø og Helse fremskaffer ny kunnskap om sammenhengen mellom miljøfaktorer og helse og bidrar på den måten til risikovurderinger av miljøfaktorer, og gir et bedre grunnlag for forvaltningsmessige beslutninger. Programmet fokuserer bl.a. på inneklima, og vil bidra til oppfølging av Nasjonal handlingsplan for miljø og helse og Handlingsplan for forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer. Et sentralt tema vil være fukt i bygninger.

Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) har ansvaret for å utarbeide en ny strategi for forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer fra 2004. Det er i forslaget til statsbudsjett for 2004 foreslått bevilget 7 mill. kr til Sosial- og helsedirektoratet kap. 720 post 01, bl.a. til strategiutvikling innen astma, allergi og inneklimasykdommer.

Et viktig mål i forslaget til ny strategi vil være tiltak rettet mot fuktige og kalde hus, herunder også tiltak spesielt rettet mot bedre innemiljø i barnerom.