Skriftlig spørsmål fra Sylvia Brustad (A) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:130 (2003-2004)
Innlevert: 13.11.2003
Sendt: 14.11.2003
Besvart: 21.11.2003 av olje- og energiminister Einar Steensnæs

Sylvia Brustad (A)

Spørsmål

Sylvia Brustad (A): Hva er Regjeringens fremdrift for å gjennomføre implementering av EUs direktiv for introduksjon av biodiesel i Norge?

Begrunnelse

Hadeland Bio-Olje AS har siden etableringen i 1994 gjennomført omfattende forsøk og tester med anvendelse av biodiesel, og har ervervet solid teoretisk og operativ kompetanse. Selskapet har samarbeidet med blant andre Norsk Hydro, Hydro Texaco, Volvo, Ringnes Bryggerier og TINE Norske Meierier, i teoretisk og praktisk utprøving av biodiesel under norske forhold. Erfaringene tilsier at det bør være realistisk å sette i gang biodieselproduksjon i stor skala i Norge.
I forbindelse med behandlingen av klimameldingen uttalte flertallet følgende i Innst. S. nr. 240 (2001-2002):

"Flertallet mener det bør iverksettes et introduksjonsprogram for bruk av biodrivstoff for å øke volumet i Norge. Det vises til at det i EU er lagt frem et direktivforslag som krever at landene innen 31. desember 2005 sørger for at minimum 2 pst. av all bensin og diesel som selges til transportformål er biodrivstoff. Et introduksjonsprogram vil også være en forberedelse til en mulig norsk oppfølging av et slikt direktiv."

EU-direktiv for introduksjon av biodiesel ble vedtatt 8. mai 2003. Direktivet innebærer at 2 pst. av fossilt drivstofforbruk i 2005 skal erstattes med biodrivstoff. I 2010 skal 5,75 pst. av fossilt drivstofforbruk skalerstattes med biodrivstoff. Hvis direktivet gjøres gjeldende for Norge, vil behovet for biodrivstoff i 2005 anslås til mellom 85 og 100 mill./l biodrivstoff pr. år, økende til ca. 240 mill./l i 2010, noe som gjør at behovet for biodrivstoff vil øke dramatisk de neste åra. Det bør derfor være av nasjonal interesse at produksjon av biodiesel/biodrivstoff i stor skala blir realisert i Norge. Anvendelsen av biodrivstoff omtales også i Regjeringens handlingsplan for en bærekraftig utvikling (2.7.5. Miljøvernhensyn i transportsektoren).
Biodiesel og bioalkoholer kan fases inn i det eksisterende distribusjonssystemet med få tilpasninger hos distributøren. Biodrivstoff kan produseres fra Norske råvarer, og vil bety et solid grunnlag for framtidig næringsutvikling og verdiskaping, samt at anvendelsen vil bidra til lavere CO2-utslipp i transportsektoren.
Direktivet om biodrivstoff iverksettes i EU fra 1. januar 2005. EØS-avtalen forplikter Norge til å gjennomføre de endringer som gjøres i EU-regelverket, når det er innenfor EØS-avtalens saklige virkeområde. I tillegg skal EUs regelverk i prinsippet tre i kraft på samme tid i EØS-landene som i EU-landene. Norge må således nå avklare hvordan direktivet skal implementeres i norsk rett.

Einar Steensnæs (KrF)

Svar

Einar Steensnæs: Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/30/EF om å fremme bruk av biodrivstoff til transport ble vedtatt i EU 8. mai 2003. Direktivet vurderes for tiden etter de vanlige prosedyrene for nytt EU-regelverk før eventuell innlemmelse i EØS-avtalen. Per i dag vurderes direktivet i Spesialutvalget for energi der alle de berørte departementer deltar. Vurderingene i spesialutvalget er ennå ikke sluttført. I tillegg vil direktivet også bli drøftet med Island og Liechtenstein ved møtet i EFTAs arbeidsgruppe for energispørsmål 24. november 2003.

EUs direktiv om biodrivstoff til transport har som ett av flere formål å redusere utslippene av klimagasser. Som et utgangspunkt vil tiltak som bedrer miljøet være relevant i forhold til EØS-avtalens artikler 73-75. Samtidig må direktivet vurderes i lys av at det er et ledd i gjennomføringen av EUs internasjonale miljøforpliktelser, i dette tilfelle Kyotoprotokollen. Både EU og Norge er gjennom Kyotoprotokollen forpliktet til å redusere utslippene av klimagasser, men virkemiddelbruken må vurderes ut fra forskjeller i faktiske forhold. Norge har mulighet til å velge virkemidler uavhengig av EU. Samtidig er det viktig at ulike virkemidler ikke påvirker det indre markedets funksjon i EØS ved at de økonomiske aktørene får ulike rammebetingelser.

Norske interesser er særlig knyttet til positive miljøeffekter som følge av redusert utslipp av CO2. En økt andel av biodrivstoff for veitransport i Norge, vil bidra til å redusere de totale norske CO2-utslippene og bidra som en del av Norges oppfyllelse av forpliktelsene under Kyotoprotokollen.

Ved økt bruk av biodrivstoffer og andre fornybare drivstoffer i Norge, må det påregnes betydelige investeringer og kostnader knyttet til distribusjon, lagring og tapping av denne type drivstoff. Videre vil det ventelig ta tid å bygge opp tilstrekkelig produksjonskapasitet i Norge, slik at man må belage seg på import av 2/3 av antatt forbruk av biodrivstoff de første 5-10 årene.

Produksjon av biodrivstoff vil være en vesentlig dyrere produksjonsform enn fossilt brennstoff i overskuelig fremtid, gitt dagens prisnivå. En implementering av direktivet vil følgelig innebære behov for incentiver. Gjennom videre forskning og utvikling kan bruk av biodrivstoff bli mer økonomisk interessant i et lenger perspektiv.

I direktivet heter det at fremming av biodrivstoff ikke skal være til hinder for bruk av andre fornybare energiformer, hvorav hydrogen nevnes spesielt. I EU og i Norge foregår det en utstrakt forskning på alternative drivstoff, spesielt på hydrogen. Norge deltar i EUs 6. rammeprogram for forskning og har i tillegg egen forskingsinnsats på området. Samferdselsdepartementet har opprettet en ekspertgruppe under Hydrogenutvalget som har fått som oppgave å vurdere hvordan Norge kan bidra til å fremskynde den internasjonale utviklingen av nullutslippsteknologi i transportsektoren, herunder hydrogen, inklusive spørsmål knyttet til infrastruktur for hydrogen.

Det vises forøvrig til St.meld. nr. 15 (2001-2002) Tilleggsmelding til St.meld. nr. 54 (2000-2001) Norsk klimapolitikk, hvor et av Regjeringens tiltak er å legge til rette for økt bruk av biodrivstoff. I Innst. S. nr. 240 (2001-2002) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Norsk klimapolitikk og i Tilleggsmelding til Norsk klimapolitikk foreslår flertallet i komiteen at det bør iverksettes et introduksjonsprogram for bruk av biodrivstoff for å øke volumet i Norge. Miljøvernministerens svar på Dokument nr. 8:56 (2001-2002) om bruk av biodrivstoff for å redusere utslippene av farlige klimagasser fra transportsektoren, signaliserer at Norge bør ha en åpning for å satse på denne type nisjeprodukter i Norge som på sikt kan bidra til å redusere klimagassutslippene, tilsvarende den norske satsingen som har vært på elbiler. En satsing på denne typen nisjeprodukter kan imidlertid gjøres uavhengig av implementering av EUs direktiv om biodrivstoff til transport.